USA og Irak har nådd en avtale om å nedlegge flere amerikanske militærbaser i Irak, men det bilaterale samarbeidet mellom de to nasjonene vil fortsette. For tiden er det cirka 2500 amerikanske soldater i landet, men det er fortsatt uklart om de vil bli trukket helt ut i løpet av det neste året, ifølge administrasjonen til president Joe Biden.

Irak har lenge etterspurt at utenlandske militære styrker må forlate landet, noe som har blitt et betydelig politisk tema. Den første basen som skal legges ned er Ain al-Asad, som ligger i vest-Irak nær grensen til Syria. Nedleggelsen er planlagt å begynne allerede i november, ifølge lokale kilder.

Norge har hatt en militær tilstedeværelse i Irak siden mars 2015, og det norske styrkebidraget, kjent som Task Force Viking, har hatt ansvar for vakt- og sikringsoppdrag ved Ain al-Asad-basen, med omtrent 30 soldater stasjonert der. I tillegg har Norge også et mindre styrkebidrag i Bagdad, hvor de er involvert i opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker som en del av koalisjonens Operation Inherent Resolve.

Den politiske situasjonen i Irak er kompleks, ettersom tilstedeværelsen av vestlige styrker oppfattes som en belastning for statsminister Mohammed al-Sudani og hans regjering, som har nære bånd til Iran. Det har vært en kontinuerlig utfordring for Irak å balansere forholdet mellom USA og Iran. Grunnleggeren av den Iran-støttede militsen Asaib Ahl al-Haq har uttrykt takknemlighet overfor regjeringen for beslutningen om å fjerne koalisjonsstyrkene, og har tidligere stått bak flere angrep mot amerikanske soldater i landet.

Kilder melder også at denne avtalen kan påvirke stabiliteten i regionen, da det er bekymringer for at et maktvakuum kan oppstå som kan utnyttes av militante grupper. Dette kan også tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet, ettersom flere aktører i Midtøsten vil følge utviklingen nøye.