I Det hvite hus har det oppstått en stor krangel om den nye mineralavtalen mellom Ukraina og USA, som nå er knyttet til forhandlinger om en våpenhvile med Russland.

Ukrainas utenriksminister, Andriy Sybiga, opplyser at de jobber med å utarbeide en «gjensidig akseptabel» avtaletekst. Han understreker at styrking av amerikanske investeringer i Ukraina er avgjørende.

President Donald Trump har imidlertid kommet med sterke beskyldninger mot sin ukrainske motpart, og mener at Ukraina prøver å trekke seg fra det planlagte samarbeidet. Han advarte om at Ukraina vil stå overfor betydelige problemer dersom de gjør det.

Den nye avtalen, som flere amerikanske medier har fått tilgang til, inkluderer gjenopptakelse av krav som USA tidligere har hatt. Det mest kontroversielle punktet er at USA nå ønsker å få tilbakebetalt militærstøtten de har gitt Ukraina over de tre årene med krig.

Ifølge rapporter vil Ukraina måtte innbetale inntil 500 milliarder dollar (5,2 billioner kroner) til et fond eid av USA, for at Trump skal anse gjelden som tilbakebetalt. I tillegg krever han 4 prosent i årlig rente. Det bemerkes at dette beløpet er fire ganger større enn det USA faktisk har gitt i nødhjelp.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har tidligere uttalt at det ikke er aktuelt for Ukraina å betale tilbake bistandsmidler. Iver Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, kritiserer USAs krav og kaller det «en skam» at midler som opprinnelig har vært bistand nå skal gjøres om til lån. Neumann påpeker at det ikke finnes noen mulighet for Ukraina å godta slike vilkår, spesielt med tanke på den pågående krigen.

Spørsmålet om garantier for fortsatt militær støtte fra USA er også uavklart. Ifølge flere kilder inneholder avtalen ingen slike garantier, til tross for at Ukraina har bedt om dem flere ganger. James Hewitt fra det nasjonale sikkerhetsrådet i USA hevder imidlertid at mineralavtalen gir Ukraina muligheten til å etablere en solid økonomisk relasjon til USA, som er nøkkelen til langsiktig sikkerhet og fred.

Zelenskyj har uttrykt frustrasjon over de hyppige endringene i amerikanske krav og advarer om at godkjenning av avtalen vil føre til politiske og økonomiske utfordringer for Ukraina. Jakub Godzimirski, en ekspert på europeisk sikkerhetspolitikk, omtaler avtalen som nesten koloniserende, og påpeker at den aktuelle diskusjonen illusterer bekymringer rundt utvinning av Ukrainas naturressurser og hvordan dette kan undergrave landets suverenitet.

Fremtidige forhandlinger vil være avgjørende, og mange spekulerer i om Trump vil være villig til å myke opp sine krav. Spørsmålet mange stiller seg er hvordan denne avtalen vil påvirke forholdet mellom Ukraina og USA fremover, og om Ukraina vil klare å navigere gjennom denne vanskelige situasjonen uten å miste viktig støtte fra sine allierte.