Den amerikanske senatoren John Kennedy har sendt en klar beskjed til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan: – Min beskjed til Mr. Erdogan er: Ikke gjør det! La kurderne være i fred!

Kurderne som Kennedy omtaler har hatt makten i de nordøstlige delene av Syria i over ti år og har vært sentrale i kampen mot terrorgruppa IS, med støtte fra USA. Men etter den overraskende nedgangen til Assad-regimet tidligere denne måneden, er framtiden til de kurdiske selvstyremyndighetene ennå mer usikker.

– De syriske kurderne står overfor enorme problemer, uttaler Aron Lund ved tenketanken Century International. Området presses fra flere kanter:

Tyrkia anser de kurdiske YPG som terrorister, og militser med støtte fra Tyrkia presser på fra vest. I tillegg har Tyrkia plassert soldater og utstyr ved grensen, noe amerikanske myndigheter frykter kan være forberedelser til en ny invasjon.

Nye makthavere har angrepet fra sør og har til tider tatt kontroll over flere byer øst for Raqqa.

Ifølge en rapport fra The Institute for the Study of War har de kurdiske selvstyremyndighetene blitt markert som strategiske mål som Tyrkia ønsker å eliminere. Den militære alliansen i området, Syrianske Demokratiske Styrker (SDF), som inkludere omtrent 50.000 menn og kvinner, er ansett som ryggraden i kampen mot IS.

Den tyrkiske utenriksministeren Hakan Fidan kan ikke være mer tydelig: – Vårt strategiske mål er å kvitte oss med YPG.

Tyrkia forbinder YPG med PKK (Kurdistans Arbeiderparti), som kjemper for kurdisk selvstendighet og er terrorlistet av flere nasjoner, inkludert USA. Tyrkia ser på de sterke kurdiske gruppene ved sin grense som en alvorlig sikkerhetstrussel.

Etter det tyrkiske valget der ultranasjonalister fikk sterk støtte, anses Erdogans posisjon angående kurderne som mer kompromissløs. Dette gjør situasjonen i regionen enda mer kompleks.

Historisk sett har Tyrkia støttet militante grupper i Syria, som nå har omfattende kontroll i flere områder. Tyrkia ønsker å oppløse de kurdiske styrkene, noe utenriksministeren diskuterte direkte i Damaskus med Ahmed al Shara fra Hayat Tahrir al-Sham (HTS).

Kurderne har også vist interesse for forhandlinger og kan til og med være åpne for å bli en del av et syrisk nasjonalt forsvar. Mazloum Abdi, kommandøren for SDF, sier at de er klare til å diskutere dette med den nye regjeringen i Damaskus.

Den store usikkerheten nå er hvordan USA vil reagere. Det er omtrent 2.000 amerikanske soldater i regionen, og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan har forsikret SDF om at USA vil støtte dem. Men med en ny amerikansk president på vei inn, er det usikkert hvordan politiken vil endres.

Amerikanske eksperter frykter at kaoset i nordøst-Syria kan føre til oppblomstring av IS 2.0. Fransk etterretning har vært bekymret for at IS utnytter maktvakuumet til å reorganisere seg. Det er rapportert at SDF har redusert sikkerheten rundt fangene, og med mange vakter sendt til krevende fronter, står over 8.000 IS-tilknyttede fanger på randen av å bli frigitt. Selv FN bekrefter at IS har styrker i Syria og Irak som kan være mellom 1500 og 3000 stridende.

Hvis IS lykkes i å frigjøre fangene, kan dette drastisk endre maktbalansen i regionen og øke trusselen de utgjør globalt. Dette er ikke bare en syrisk krise, men en internasjonal utfordring som kan få enorme konsekvenser – både regionalt og globalt.

– Det er et akutt problem, sier professor Brynjar Lia ved Universitetet i Oslo. – En ny bølge av IS-styrker vil være en katastrofe for stabiliteten i Midtøsten. Førstkommende uker vil være avgjørende.