Sjokkerende kutt i Dostojevskijs mesterverk

Sommeren var glovarm og innledningen til Fjodor Dostojevskijs Forbrytelse og straff, et av verdens mest anerkjente litterære verk, setter tonen. Men nå har Universitetet i Oslo valgt å forkorte dette mesterverket med 352 sider!

Dostojevskijs psykologiske dykk fra 1866 har vært en hjørnestein i litteraturhistorien, inspirert utallige forfattere, deriblant Knut Hamsun. Likevel mener Institutt for litteratur at studentene skal slippe å konfrontere hele fortellingen.

Studenter går glipp av essensielle refleksjoner

Helene Asphaug, litteraturstudent ved Oslo universitet, uttrykker sin sterke motstand mot dette kuttet. Hun mener at det er helt uakseptabelt at Dostojevskijs egne refleksjoner, som nå er fjernet fra pensum, ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Medstudentene hennes, Embla Kristine Kvikshaug Morten og Kathrine Silva Hervold, deler hennes bekymring.

Asphaug påpeker at det er en større trend hvor viktige litterære klassikere blir forkortet, noe som svekker studentenes evne til å dykke dypt inn i teksten.

En økende bekymring for leseferdigheter

Debatten rundt dette kuttet har blusset opp, og mange ser det som en indikator på en alarmerende utvikling i studentenes lesekondisjon. Med ny forskning som viser at selv bachelorstudenter sliter med å lese lange og komplekse tekster, er det klart at disse endringene kan få negative konsekvenser.

Kvikshaug Morten advarer mot en TikTok-kultur der kortfattede resumerer blir normen, og at dette svekker evnen til å sette seg inn i hele litterære verk.

Professoren forsvarer grepene

Knut Stene-Johansen, professor i allmenn litteraturvitenskap, mener studentenes kritikk er urettferdig. Han peker på at kuttet ble gjort for å møte studentenes egne ønsker om mer oversiktelige pensumopplegg.

Ifølge Stene-Johansen har instituttet vurdert dette grundig, og avslutter med at studentene fortsatt har tilgang til 395 sider av Forbrytelse og straff, inkludert epilogen.

Studentene krever mer litteratur

Men studentene er ikke overbevist. De ønsker at universitetet opprettholder en høy standard og gir dem muligheten til å utforske verk i sin helhet. Asphaug uttrykker en sterk følelse av at ekte litteraturstudier handler om å forstå dybden i tekstene og bruke tid på refleksjon.

Som Kvikshaug Morten sier: "Denne forkortingen er en bjørnetjeneste for oss studenter. Hvordan skal vi klare å lese og forstå komplekse historier hvis vi aldri får muligheten til å oppleve dem i sin helhet?"

Et klart behov for lesetrening og dypere forståelse

Debatten rundt leseferdigheter og kutt i pensum fortsetter å utvikle seg. Studenter som allerede sliter med lesekondisjon, advarer mot en ytterligere avkortning av klassikere. Som Bjerck Hagen fra Universitetet i Bergen påpeker, er det essensielt at studenter leser hele romaner for å forstå deres betydning.

I en tid der naturskyttelse av dyptgående litteratur står i fare for å bli glemt, er det viktig at studentene får dekket sine behov for utdanning. Det er nå opp til universitetene å gi dem de verktøyene de trenger for å navigere i litteraturens mange lag.