(Nettavisen): Boligpriser og husleier stiger, og matvarepriser går opp. Dette spiser opp store deler av budsjettet til unge nordmenn.

En nylig meningsmåling utført av Infact for Nettavisen i desember viser at mange unge forventer at de får dårligere råd i 2025. Et representativt utvalg på 1000 personer ble spurt: "Tror du at du får bedre eller dårligere råd i 2025?"

Ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets, er det en feiloppfatning. Han påpeker at mens unge har blitt påvirket av renteøkningene, er det først og fremst høye lån i forhold til inntekt som skaper bekymring.

"I år, 2024, har lønnsinntektene økt betydelig mer enn prisene. SSBs data støtter dette," sier Andreassen. Han også nevner at SSBs prognoser for neste år viser at lønnsveksten fortsatt vil være høyere enn prisveksten, noe som er viktig for unge med høy gjeld.

Andreassen bemerker at mange unge ser på seg selv som fattigere fordi de har blitt skuffet av renteøkningene, og påpeker at de burde hatt mindre gjeld.

"Det er ikke prisene som er problemet, det er rentene," sier han. I aldersgruppen 18-29 er husholdningsutgifter til bolig og mat vesentlige byrder, og det er ingen tvil om at disse utgiftene har økt.

Økonom Lene Drange, kjent fra Luksusfellen, er enig med Andreassen, men mener at de unge faktisk har god grunn til å være bekymret. "Matprisene har økt, og de kommer sannsynligvis til å stige enda mer. I tillegg har mange unge fått inkassokrav på typiske dagligvarer og tjenester," sier hun.

Drange fremhever at frikortgrensen nå økes til 100.000, noe mange unge vil merke på en positiv måte. "Det kan bidra til en bedre økonomisk situasjon for enkelte, selv om mange kanskje ikke er klar over det," legger hun til.

Hun påpeker også at denne større bevisstheten om økonomi blant unge kan være en positiv utvikling. "Når folk føler de får dårligere råd, blir de ofte mer bevisste på hvordan de bruker pengene sine, noe som kan føre til smarte valg," sier Drange. Men hun advarer også om faren ved at bekymringer kan føre til betalingsproblemer.

Det er ikke nytt at SSB og økonomer ikke alltid er enige med oppfatningen til unge. Andreassen minner om at det ofte er en dårlig sammenheng mellom den faktiske økonomiske utviklingen og folks oppfatninger om økonomien. "Mange snakker om økning i priser, men glemmer at lønningene også har økt, noe som gir et bedre økonomisk grunnlag enn det folk tror."

Til slutt understreker Drange at unge har blitt mer bevisste på egen økonomi de siste ti årene, og at dette ikke nødvendigvis er negativt. Dette har skapt mer fokus på privatøkonomi, renter og budsjettering, og har ført til at mange unge tar smartere valg i en stadig mer usikker økonomisk hverdag. Det vil bli interessant å se hvordan denne bevisstheten vil påvirke fremtidige generasjoner i møte med økonomiske utfordringer.