Innledning

«Jeg skulle ønske jeg kjente min bror som hans cookies», rapper den norske artisten Marstein på sitt nye album. Denne vendingen fra Marstein setter ord på en følelse som mange unge i dag kjenner på — et sinne mot skjermen. Vel, det er ikke bare sinne. Mange føler seg som slaver av teknologien som vi på et tidspunkt skulle kontrollere.

Tidsbruk på skjermer

Egentlig er det sjokkerende hvor mye tid vi bruker på mobilen. Med rapporter som viser at den gjennomsnittlige unge bruker så mye som syv timer hver dag på skjermen, kan vi spørre oss selv: Hva med våre vennskap? Samt på hvilken måte former dette vår virkelighet?

Popkultur og skjermavhengighet

Det er et interessant fenomen når en av de største artister i vår tid tør å utfordre skjermavhengigheten. Samtidig ser vi hvordan popkultur reagerer med konsepter som «digital detox» og til og med en økt popularitet for «dumtelefoner» ​​som tar oss tilbake til en tid med mindre distraksjoner.

Følelser av avmakt

Unge mennesker i dag føler på en digital avmakt, noe som har ledet til en mer «kult» bestemmelse om å være skjermfri. Kanskje det begynner å høres ut som muligheten for et folkeopprør mot det teknologiske herredømmet — spesielt i min generasjons sammenheng. Vi vokste opp med teknologi, men kanskje må vi som nå blir voksne begynne å sette grenser for fremtidige generasjoner.

Konsekvenser av overvåking

Samtidig må vi være sinte — for hva vet vi om konsekvensene av å være konstant overvåket av teknologiske gigantselskaper? De bruker algoritmer for å påvirke oss, for å skape behov vi ikke visste vi hadde. Hvem møter vi da i vår fysiske hverdag, når i løpet av en dag sviger vi bort fra fysiske interaksjoner for å kaste oss over skjermene?

Behov for diskusjon

Det vi trenger er en virkelig diskusjon om skjermtid. Det er ikke bare ungdommer som lider av avhengighet; voksne er også i samme båt. De mister kvalitetstid med vennene sine, får dårligere søvn og opplever ensomhet. Kanskje en nasjonal debatt om skjermtid for voksne kunne vært løsningen, men personlig ansvar må også være en del av samtalen.

Ungdommens ansvar

Vi kan ikke forvente ungdommer i alderen 12-16 år til å kunne begrense seg helt selv. Men hva med voksne i alderen 18-30 år? Det er nesten et krav at de må kunne navigere teknologi med fornuft. Det er ikke lett, spesielt med storkapitalen og deres fingerferdige algoritmer som former vår atferd.

Mobilisering for bedre digitale vaner

Tenk deg at ungdom i dag kan mobilisere for bedre digitale vaner. Skulle de stå utenfor hovedkontorene til Meta og ByteDance, kanskje vil de kreve algoritmer som er mer hensynsfulle. Det er kanskje et tegn på at vi begynner å forstå verdien av den tiden vi kaster bort.

Avslutning og refleksjon

Marstein og hans låt «Cookie» reflekterer på mange måter denne tidsånden. Det er en ny trend som omfavner det å være bevisst og motstå skjermaffekter. Håpet er at vi kan gå mot en ny bevegelse, der vi kritisk vurderer hva vi gir fra oss — både tid og informasjon.

Det er på høy tid at vi kommuniserer om disse spørsmålene, for det er sjokkerende hvor hemmeligheten bak bruk av «gratis» tjenester egentlig er; du er ikke kunden, men produktet. Vi må stå sammen for en fremtid uten skjermavhengighet. Så hva venter vi på? La oss ta dette oppgjøret nå!