Ungdommen Velger AI Over Fagfolk

Når ungdom strever med spørsmål som «Har jeg ADHD?» eller «Hvordan komme seg gjennom kjærlighetssorg?», er det ikke alltid helsesykepleier eller fastlege de henvender seg til. En ny studie fra Sintef avdekker en overraskende trend: Mange ungdommer foretrekker svar fra ChatGPT framfor fra kvalifiserte fagpersoner.

En Bekymringsfull Trend

Forskerne bak studien, som involverte 123 deltakere mellom 16 og 20 år, har rapportert at ungdommene ofte vurderte svar fra kunstig intelligens som mer attraktive. Marita Skjuve, en av forskerne, forklarer at ChatGPT er i stand til å gi mer tilpassede og utdypende svar som treffer ungdom på deres premisser.

Risikoen for Feilinformasjon

Samtidig er Skjuve bekymret. "Det skumle er at AI kan gi feil informasjon, og det finnes risiko for at unge deler sensitiv informasjon med AI-tjenester som kanskje ikke følger strenge personvernregler," advarer hun. Denne situasjonen er ikke ideell, og det stilles spørsmål ved hva som skjer hvis ungdommer i stor grad begynner å stole på KI for mental helsehjelp.

Offentlig Helseinformasjon Under Press

Skjuve påpeker at studien ikke viser faktisk bruk av ChatGPT, men hvordan ungdom vurderer ulike svar. Mange ungdommer finner offentlig helseinformasjon for generell og vanskelig å forstå, noe som er et klart signal til helsevesenet om å tilpasse kommunikasjonen til den digitale generasjonen.

Uten Tillit, Men Med Behov

Hanne Nissen Bjørnsen, leder for Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO), understreker at valget av digitale verktøy ofte handler om tidsbruk og tilgjengelighet, snarere enn manglende tillit.

AI: En Tilgjengelig, men Riskabel Løsning

Til tross for at ChatGPT fremstår som en lett tilgjengelig og trygg løsning, er det viktig å merke seg at slike tjenester ikke er utviklet for helsehjelp, og det bekymrer forskerne. "Disse løsningene kan fremstå som attraktive for unge som er i nød etter svar eller noen å snakke med," sier Skjuve.

Tid for Endring i Helsevesenet

Både Skjuve og Bjørnsen mener det offentlige må revurdere hvordan de kommuniserer helseinformasjon til ungdom. Det handler ikke bare om innholdet, men også hvordan det presenteres. Kritisk vurdering av helseinformasjon bør integreres bedre i skolehelsetjenestens pedagogikk.

Initiativer for Digital Helseinformasjon

Flere initiativer, som DigiUng, har allerede blitt igangsatt for å gjøre offentlige helsetjenester mer digitale og brukervennlige. Det er også behov for å utvikle KI-løsninger skreddersydd for ungdom, som kan håndtere spørsmål med lav risiko og dermed frigjøre tid for fagpersoner til mer komplekse saker.

Konklusjon: Ingen Erstatning for Menneskelig Kontakt

Bjørnsen understreker at slike KI-løsninger ikke skal erstatte menneskelig kontakt, men heller fungere som et supplement, som kan forsterke helsetjenesten og forbedre helsefremmende dialog med ungdom.