Nordmenn skryter ofte av å være teknologisk langt fremme, men en ny undersøkelse avslører en annen virkelighet. Kun 24 prosent av norske arbeidstakere benytter seg av kunstig intelligens, mens det europeiske gjennomsnittet ligger på 54 prosent. Dette gapet er ikke bare en statistikk; det påvirker også tidsbesparelsene. Norske arbeidstakere sparer i gjennomsnitt 2,7 timer per uke ved hjelp av teknologi, mens europeiske kolleger sparer 5,3 timer.

Alexander Gray, administrerende direktør i Boston Consulting Group (BCG) og leder for BCG Platinion i Norden, uttrykker bekymring: "Vi er de mest aktive i AI-bruk blant de nordiske landene, men vi sparer minst tid." Til tross for at over 60 prosent av norske ledere føler seg trygge på bruken av AI, har bare 34 prosent implementert teknologien i sine sentrale strategier og prosesser. BCG påpeker at bedrifter som ikke oppnår en produktivitetsøkning på minst 7 prosent fra generativ kunstig intelligens, risikerer å miste konkurransefortrinn mot europeiske aktører.

Hvorfor er det slik i Norge? Ifølge Gray kan en forklaring være at vi allerede er langt fremme digitalt, noe som kan føre til at mange ser på kunstig intelligens som bare "nok et verktøy". Dette kan hemme adopsjonen av AI.

Undersøkelsen viser også at arbeidstakere som har fått opplæring i generativ kunstig intelligens oppnår 2,6 ganger høyere tidsbesparelser enn de uten opplæring. Likevel melder kun 38 prosent av norske hvitsnipparbeidere at de har fått slik opplæring, som bare er marginalt høyere enn det nordiske gjennomsnittet på 32 prosent.

Gray ser store muligheter for forbedring i Norge: "Det er en betydelig potensiell oppside i adopsjon og bruk av AI. Dette kan føre til store tidsbesparelser, økt effektivitet og dermed lavere kostnader. I et marked som Norge, hvor lønnskostnadene er høye, kan økt adopsjon av AI gi norske bedrifter mulighet til å konkurrere bedre med utenlandske aktører."

Spennende er også internasjonale BCG-studier som viser at AI kan fungere som en utjevner i arbeidslivet. Den kan hjelpe arbeidstakere som presterer under gjennomsnittet med å komme nærmere de topp-presterende, ved å støtte beslutningstaking og forenkle komplekse oppgaver. Dette kan bety bedre ytelse for både enkeltpersoner og organisasjoner som helhet.

For eksempel, AI kan brukes som beslutningsstøtte i organisasjoner, der mindre erfarne medarbeidere kan få tilgang til analyser og innsikt på nivå med erfarne eksperter. Dette kan inkludere anbefalinger for prioriteringer og forutsigelser av fremtidige trender basert på historiske data. Med den rette tilnærmingen kan Norge omfavne AI-revolusjonen og lukke gapet mot resten av Europa.