Møt Ruslana Tymbak (32), en av de mange ukrainske flyktningene som har søkt tilflukt i Norge etter at Russland innledet en fullskala krig for tre år siden. Med nesten sju millioner ukrainere på flukt og minst 60.000 av dem i Norge, har livene deres blitt snudd opp ned.

Kanskje spesielt for Ruslana som, etter å ha opplevd tragedien av krigen, nå står overfor utfordringene med å integrere seg i et nytt samfunn. Hun kom til Norge med familien, og de første månedene var preget av begeistring over nye omgivelser og vennlige mennesker. "Det var fantastisk, men nå er livet litt vanskeligere," forteller hun, som er aktiv i et introduksjonsprogram for å lære seg norsk.

Med ansvar for hjemmet og barna, er det ikke lett for henne å finne tid til å øve på språket. Hun drømmer om at krigen skal ta slutt, men usikkerheten gnager i henne. "Du er som lammet. Det er som om du puster, men ikke lever," beskriver hun sin følelsesmessige tilstand.

Hennes ektemann er også i Norge etter å ha kjempet på frontlinjen, og frykten for dårlige nyheter har vært en konstant følgesvenn. Bare det å ha ham her gir en viss trygghet, men Ruslana bærer fortsatt telefonen tett inntil seg, redd for å gå glipp av nyheter fra hjemlandet.

På jakt etter en jobb frykter hun usikkerheten om fremtiden, som henger over dem som en tung, mørk sky. Hun har allerede fullført et kurs i salg og servitørfag og ser etter muligheter i det norske arbeidsmarkedet.

Samtidig som Ruslana kjemper sin kamp, møter vi også Tetiana Yemelianova (51) fra Irpen, som evakuerte til Norge for å redde livet sitt. Hun uttrykker også usikkerhet om fremtiden, men har allerede fått arbeid i flyktningetjenesten, hvor hun hjelper andre i samme situasjon.

"Det er en kort planleggingsperiode for oss. Hver dag er uklar, og vi vet ikke hvor lenge vi blir her," sier hun.

Iryna Prudko (17) tok også fatt på en ny tilværelse i Norge etter å ha flyktet som 14-åring. Hun kombinerer norsk skolegang med studier ved en ukrainsk skole, og forbereder seg på muligheten for å søke seg inn på både et norsk og et ukrainsk universitet. Med beskyttelse i tankene er hun klar for forholdene fremover, selv om usikkerheten er til stede.

En annen stemme, Lybov Tkach (67), uttrykker sin kjærlighet for den norske naturen, selv om hun er usikker på hvor fremtiden vil føre henne. "Alt avhenger av hva familien min bestemmer seg for. Hvis de drar tilbake til Ukraina, vil jeg følge etter," forteller hun.

Til sist møter vi Slava Almazov (38) som nylig har fått fast jobb i Norge etter å ha flyktet fra Ukraina. Hans positivitet stråler gjennom når han snakker om mulighetene i Norge. "Her kan jeg virkelig tilpasse meg og være til nytte. Jeg vil gjerne bli værende," sier han med håp i stemmen.

Disse historiene om flyktninger fra Ukraina er påminnelser om den vedvarende humanitære krisen. Mens de lærer å leve i et nytt land, vet de at de alltid bærer med seg minnene fra hjemlandet og krigen. Mange av dem deler drømmen om fred i Ukraina, men også en usikkerhet om hva fremtiden vil bringe.