Den britiske statsministeren Keir Starmer møtte USAs president Joe Biden i Det hvite hus den 13. september, hvor de diskuterte muligheten for å bruke langdistansemissiler fra Ukraina til å angripe mål dypt inne i Russland. Det ble imidlertid ikke gjort noen offisielle kunngjøringer, og det var ingen felles pressekonferanse etter møtet.

Starmer kommenterte senere at samtalene var «produktive», men han la vekt på strategisk samarbeid fremfor å ta spesifikke avgjørelser. Han opplyste at det ikke var noen endelig avgjørelse om Storm Shadow-missilene, men antydet at det kunne bli mer utvikling etter FNs generalforsamling senere i måneden.

Bak lukkede dører er både USA og Storbritannia svært bevisste på de alvorlige konsekvensene av russiske president Vladimir Putins advarsler. Putin har klart og tydelig sagt at enhver bruk av vestlige langdistansemissiler mot Russland vil bety at NATO, USA og Europeiske nasjoner blir direkte involvert i krigen, noe som vil endre krigens art dramatisk.

Putin beskrev dette som en situasjon hvor NATO-land ville befinne seg i krig med Russland. Til tross for tidligere advarsler har han i praksis ikke reagert når vestlige våpen er brukt mot russiske mål av Ukraina. Biden har da også avvist Kremls trussel, og sagt at han ikke tenker mye på Putin.

Moskva tolker situasjonen som at en avgjørelse allerede er gjort, og at de må forberede seg på mottiltak. Viseutenriksminister Sergey Ryabkov sa at Russland er klare for å reagere på det han beskriver som en carte blanche til Ukraina. Russland har også varslet at konsekvensene vil være alvorlige dersom Storm Shadow-missilene benyttes mot russisk territorium.

Dmitrij Medvedev, Russlands tidligere president, nå nasjonal sikkerhetsrådsleder, advarte om at Vesten tester Russlands grensetoleranse, og han antydet at Russland kan vurdere å bruke sitt atomvåpenarsenal i tilfelle Ukraina intensiverer angrep.

Putin har påpekt at den ukrainske hæren ikke har evnen til å bruke de avanserte langdistansemissilene som NATO benytter. Han understreker at det er NATO, ikke Ukraina, som ville være ansvarlig for enhver militærhandling. Det er påfallende at hverken Washington eller London har tilbakevist Putins påstander.

Russland forventer at USA og Storbritannia kan komme til å bruke Storm Shadow-missilene som en test for å se hvor langt de kan gå uten direkte konsekvenser. Situasjonen forekommer som et spill av russisk rulett, hvor konsekvensene av en feil beslutning kan bli katastrofale.

Den potensielle eskaleringen av konflikten gjør at man frykter at NATO kan bli direkte involvert på bakken i Ukraina, noe som kan føre til en betydelig endring av balansen i konflikten. Biden står overfor et press for å skape faktiske endringer i konflikten, samtidig som han har begrensede alternativer for støtte til Ukraina, spesielt med tanke på at han er nær slutten av sin presidentperiode.

I Europa er det politisk uro som kan påvirke støtte til Ukraina, og den pågående økonomiske krisen kan svekke interessen for konflikten ytterligere. Som sådan legger Biden til rette for at militær støtte til Ukraina kan settes på dagsorden selv etter hans avgåelse, med mål om å presse Russland i fremtidige forhandlinger.

Daniel H. McAdams, leder for Ron Paul Institute, bemerket hvordan Biden forsøker å posisjonere Ukraina for suksess, men han advarte om at konflikten kan eskalere til et nivå som ikke kan kontrolleres. Denne krisen har intensiteten av et spill av russisk rulett, potentialet for alvorlige konsekvenser er reelt, og det er avgjørende for verdenssamfunnet å følge med på utviklingen.