Introduksjon

Julaften ble preget av enda et omfattende russisk angrep mot Ukrainas energiinfrastruktur, der president Volodymyr Zelenskyj uttrykte sin frustrasjon over situasjonen. I en melding via Telegram beskrev han det som "umenneskelig" da omtrent 70 missiler og over hundre droner ble rettet mot landet, og mange av disse nådde frem og forårsaket alvorlige skader og strømutkoblinger.

Ukrainas ambisjoner

Zelenskyj har imidlertid andre ambisjoner i vente. På en tale i nasjonalforsamlingen i november opplyste han at Ukraina har som mål å produsere minst 30.000 langtrekkende droner og 3000 kryssermissiler og dronemissiler i løpet av 2025. Dette ambisiøse målet har skapt oppmerksomhet, spesielt med tanke på at Ukraina i november bare hadde mottatt omtrent 50 amerikanske ATACMS-missiler.

Ekspertvurderinger

Ekspert på militære strategier, Fabian Hoffmann, har kommentert Zelenskyjs produksjonsmål, som han beskriver som "veldig ambisiøst". Hoffmann, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, påpeker imidlertid at dersom Ukraina klarer å skalere opp produksjonen, er det ikke umulig.

Fordelene ved egenproduksjon

I tillegg til å redusere avhengigheten av våpenhjelp fra vestlige allierte, kan egenproduksjon gi Ukraina større frihet i hvilken type mål de kan angripe. Ukraina er inne i en intensiv utviklingsfase med flere missiltyper, inkludert Peklo og Paljanytsja, som ifølge kilder vil ha en rekkevidde på opptil 700 kilometer, samt dronen Lord med en rekkevidde på 2000 kilometer. Dette plasserer Moskva godt innen rekkevidde for eventuelle angrep.

Strategiske mål for Russland

Mykhajlo Fedorov, landets visestatsminister, uttalte at "2025 vil bli året for det ukrainske kryssermissilet." Det er klart at produksjonsanleggene har blitt strategiske mål for Russland, som har utført angrep mot fabrikkene i Øst-Ukraina ved hjelp av nye missiler som Oresjnik.

Teknologiske utfordringer

Til tross for ambisiøse planer, advarer Hoffmann om at de ukrainske missilene kan mangle avansert teknologi. Han påpeker at Ukraina ikke kan forvente å produsere dyre våpen som Storm Shadow eller ATACMS, men må fokusere på enklere og billigere løsninger. Dette inkluderer missiler med mindre sprengladninger, hvilket stiller krav til nøyaktig etterretning om mål.

Krav til målretting

Ukraina må vite nøyaktig hvilket rom eller maskin i en våpenfabrikk de ønsker å ramme for å oppnå ønsket effekt. Hvis de kun treffer sekundære mål, som pauserom eller kantiner, kan det ha liten effekt på produksjonen. Hoffmann påpeker at selv med produksjon av 1000 til 2000 missiler, kan dette utgjøre en betydelig trussel mot russisk luftvern og forsvaret av vital infrastruktur.

Fremtidsutsikter

Til slutt gleder både eksperter og militære strategier seg over mulighetene som kan åpne seg i 2025, et år som kan vise seg å bli avgjørende for Ukraina i krigen mot Russland. Mens situasjonen forblir anspent, har Zelenskyjs planer potensialet til å endre spillereglene i konflikten.