Du har kanskje funnet deg selv liggende på en hotellseng, stirrende på TV-en, mens filmen som ruller er på et språk du knapt forstår.

Hvis filmen er «Killers of the Flower Moon» av Martin Scorsese, kan du blande deg inn i handlingen, men fortellerstilen blir en helt annen. Dette scenariet er ganske vanlig i Tyskland, hvor de dubber det aller meste av filmer og TV-serier.

Mens mange i Norge foretrekker teksting, er måten tyskere opplever film en annen. For tyskere er det helt normalt at skuespillere, som for eksempel Leonardo DiCaprio, får en bestemt stemme. Denne stemmen tilhører Gerrit Schmidt-Foß, som har dubbet DiCaprio i flere tiår. Han har blitt anerkjent som Tysklands egen Leonardo DiCaprio.

Dubbingens verden blir ofte ignorert, men den spiller en viktig rolle i filmopplevelsen. I et av de mange dubbestudioene i Berlin sitter Marie Bierstedt, en etablert stemmeskuespiller. Med hvert klipp hun tar opp, blir vi vitne til en intrikat balanse mellom teknikk og kunstnerisk uttrykk.

Det å dubbe en film krever både tid og talent. Skuespillerne jobber individuelt, noe som gjør det utfordrende å gjenskape de komplekse interaksjonene som skjer i originale scener. Gerrit forteller hvordan hans uvanlige utseende, storvokste bygning og lett skallede hode, fostret en karriere der han aldri nådde toppene som «helten» i en film. Men som stemmeskuespiller har han klart å leve ut drømmen i det skjulte.

Over flere år har han vært stemmen til DiCaprio i storfilmer som «Titanic» og «Inception». Den nære forbindelsen han har med karakterene DiCaprio spiller, er så viss som det kan bli. Gerrit vet hvordan DiCaprio beveger seg, hans tonefall og til og med pusten hans gjennom filmene.

Imidlertid bringer suksessen også utfordringer. Gerrit uttrykker bekymring for kunstig intelligens, som truer med å overta jobben hans. Teknologien kan imitere stemmer, men mangler den menneskelige evnen til å uttrykke følelser og nyanser. Han og andre i bransjen jobber for å vise at ekte stemmeskuespill vil forbli relevant.

Samtidig finnes en kulturell forskjell i hvordan film konsumeres. I Tyskland, der dubbing er normen, opprettholdes en tilknytning mellom stemmen og skuespillerens fysiske uttrykk. I kontrast har de nordiske landene valgt teksting, som har sine egne utfordringer, for eksempel at publikum kan bli distrahert fra filmens visuelle narrativ.

Det er også dramatiske historier bak kulissene; det har vært episoder hvor skuespillere har vært misfornøyde med stemmene deres, og konflikt mellom oversettere og filmprodusenter om hva som er best for seerne.

Historisk sett har dubbing hatt politiske og kulturelle implikasjoner. Under fascistiske regimer som i Spania og Italia var dubbing en måte å kontrollere fortellingene som ble formidlet til befolkningen. I dag er det krevende å balansere mellom å bevare originalinnholdets essens samtidig som man tilpasser det til lokale kulturer.

Gerrit Schmidt-Foß lever nå et stille liv i Berlin, men hans stemme har formet hvordan millioner av mennesker opplever noen av de største filmene i vår tid. Og hvis en dag stemmen hans skulle forsvinne, er det ingen tvil om at folk ville merke det. La oss ikke glemme de usynlige artistene som virkelig gir liv til filmene vi elsker. Dette er et spennende perspektiv på hvordan vi opplever filmkultur, og hvordan stemmeskuespillere er uunnværlige i den visuelle fortellingen.