Atomvåpenforsker Fabian Hoffmann ved Universitetet i Oslo har tidligere betraktet de atomtruslene som kommer fra Russland som lite troverdige, særlig uttalelsene fra president Vladimir Putin og tidligere president Dmitrij Medvedev. Men nå melder han at trusselen om atomkrig har økt betydelig etter at Donald Trump vant presidentvalget i USA.

Hoffmann påpeker at den nåværende situasjonen kan føre til at Trump-administrasjonen svekker USAs forpliktelser til NATO, noe som kan friste Russland til å handle mer aggressivt. "Med en administrasjon som kan vurdere å vende Europa ryggen om det virkelig gjelder, er risikoen høyere enn før," skriver Hoffmann på X (tidligere Twitter).

Han forklarer at det ikke nødvendigvis vil skje en formell utmelding fra NATO, men det er mulig at de kan trekke seg uformelt. Hoffmann mistenker også at Trump kan velge rådgivere som har begrenset interesse for europeiske anliggender, noe som kan skape ytterligere usikkerhet.

"Kina oppfattes i dag som den største trusselen for USA, og Europa blir sett på som en periferi. Dette kan gi Putin grøn light til å ta større sjanser," sier Hoffmann.

Hoffmann legger vekt på at det finnes scenarioer hvor Russland kan bli fristet til å iverksette atomvåpen, spesielt hvis Ukraina skulle begynne med sitt eget atomprogram som et forsvar mot russisk aggresjon. "Et preventivt atomangrep fra Russland mot Ukraina kan bli en reell risiko hvis Ukraina ser seg nødt til å eskalere situasjonen," advarer han.

Hvis Ukraina derimot har suksess på slagmarken og truer Russland med nederlag, kan den russiske atomtrusselen bli mer alvorlig. Tidligere president Joe Biden ville i slike tilfeller ha hatt muligheten til å true med konvensjonelle gjengjeldelser, noe som Hoffmann peker på kan være usikkert med Trump ved roret.

Hoffmann definerer det mest sannsynlige scenariet for russisk bruk av atomvåpen som en situasjon der Ukraina er i ferd med å frigjøre Krim-halvøya, annektert av Russland i 2014. "Krim er Russlands inngangsport til Svartehavet, og de vil ikke miste det," sier Hoffmann.

Siden den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har situasjonen bare festet seg videre, og Hoffmann påpeker at Ukraina nøye følger med på de politiske endringene i USA etter Trump-seieren. Han antyder at en ny ambassadør i Washington, spesielt en som kan appellere til Trump, kan være en del av strategien for å håndtere det som kan bli en vanskelig tid for europeisk sikkerhet.

Samtidig er det viktig å merke seg at faren for atomkrig fortsatt er relativt lav, ifølge Hoffmann, men trusselen er reell, og enhver eskalering i Ukraina kan raskt endre risikobildet.