I en dramatisk beslutning fratok president Donald Trump for bare noen dager siden de ansatte i helse- og sosialdepartementet, samt andre føderale etater, retten til kollektive forhandlinger.

Nå er det bekreftet at de første oppsigelsesvarsler er sendt ut, og det er ventet at så mange som 10.000 ansatte i departementet vil stå uten jobb. Denne nyheten har skapt uro blant de ansatte, som fortviler over konsekvensene dette vil ha for helsevesenet.

Helseminister Robert F. Kennedy Jr. kunngjorde nylig en ambisiøs plan for radikal omstrukturering av helse- og sosialdepartementet. Departementet har i dag ansvaret for viktige oppgaver som å overvåke folkehelsen, håndtere sykdomsutbrudd, sikre at mat og medisiner er trygge, samt administrere helseforsikringer for nesten halve befolkningen i USA.

Kennedys plan inkluderer også en sammenslåing av etater som håndterer rusbehandling og lokale helsesentre under et nytt kontor kalt Administrasjonen for et sunt Amerika. Dette har skapt bekymring blant eksperter som frykter at sammenslåingene vil føre til redusert kvalitet og tilgjengelighet av helsetjenester.

Kutter hver fjerde stilling – en skremmende utvikling

Helse- og sosialdepartementet, sammen med sine underliggende etater – inkludert mattilsynet og helsetilsynet – har i dag omtrent 62.000 ansatte. Ifølge Kennedys plan skal hver fjerde stilling kuttes, noe som vil føre til at mellom 8.000 og 10.000 ansatte mister jobbene sine. I tillegg vil ytterligere 10.000 få tilbud om sluttpakker eller førtidspensjonering.

Senator Patty Murray er blant de som protesterer mot disse drastiske kuttplanene. Hun uttrykker bekymring for at departementet ikke lenger vil kunne håndtere alvorlige helsekriser, som den nåværende meslingepidemien som utvikler seg i USA.

"Sykdomsdepartementet"?

Murray gikk så langt som å hevde: "De kunne like gjerne ha omdøpt det til Sykdomsdepartementet, for deres planer setter liv i alvorlig fare." Til tross for kritikken står Kennedy fast ved at kuttene er nødvendige og anklager departementet for å være et ineffektivt byråkrati som ikke har klart å forbedre amerikanernes helse med det årlige budsjettet på 18 milliarder dollar.

Med disse endringene kan USAs helsevesen stå overfor en større krise enn noen gang, og eksperter advarer om at nedskjæringene kan få konsekvenser i form av dårligere beredskap mot helsekriser. Vil de ansatte klare å kjempe for jobbene sine, eller vil disse endringene føre til en nedadgående spiral for helsevesenet i landet? Følg med!