Startskuddet har nettopp gått for et potensiellt farlig kappløp mellom USA og Kina om hvem som skal dominere fremtiden. Er Donald Trump mannen som kan håndtere Kina, eller vil han riskere USAs nasjonale sikkerhet på grunn av sitt ønske om å reversere Bidens reformer?

Trump har hatt en betydelig innvirkning på USAs forhold til Kina. Da han tiltrådte i 2016, ble Kina ansett som en stabil handelspartner. Nå blir landet derimot sett på som den største trusselen mot USAs status som supermakt. Anklagene mot Kina har vokst; de beskyldes for å stå bak industridøden i USA og for å ha vært opphavet til Covid-19-pandemien,- muligens på grunn av mangelfull sikkerhet ved laboratoriene.

I Trump-administrasjonen ble det gjort forsøk på å sikre amerikansk uavhengighet fra kinesiske leveranser, et mål som også har blitt videreført av Biden. Et eksempel på dette er rekrutteringen av TSMC i 2020, som har monopol på viktige mikrobrikker, til å etablere produksjon i USA.

Det ser ut til at Trump nå vil ta ytterligere steg for å sikre USAs konkurranseevne. Han ønsker å redusere reguleringene for «big tech», noe han mener vil styrke USA som den ledende økonomien i verden.

Men det er ikke entydig at en slik deregulering vil fungere. Skattereduksjonen fra Trumps første periode økte også gjeldsgraden, uten å ha betydelig innvirkning på veksten. Innen teknologisektoren er det andre problemer, som konsentrasjonen av makt i et fåtall selskaper, hvor reguleringer kan øke, ikke redusere veksten.

I tillegg kan kloke reguleringer av kunstig intelligens (KI) faktisk fremme innovasjon. Det er en reell risiko at selskaper i sin jakt på markedsandeler overser sikkerheten, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser ved eventuelle KI-skandaler.

Det viktigste å merke seg er at Trump har lovet å stoppe Bidens ambisiøse planer om å subsidiere utviklingen av mikrobrikker i USA, noe som igjen kan true landets militære suverenitet. Med utviklingen av KI i strid med global sikkerhet, er det avgjørende at USA oppretter sin egen produksjon av kritiske komponenter.

KI har allerede vist seg å være en game-changer i moderne konflikter; fra Ukraina til Gaza er KI-teknologi brukt i krigføring med minimal menneskelig kontroll. Det å stole på eksport fra Taiwan og Sør-Korea, ifølge Trump, kan ha langvarige sikkerhetskonsekvenser for USA.

Samtidig krever den raske utviklingen av KI en dypere innblanding fra den amerikanske sikkerhetstjenesten for å beskytte denne kritiske teknologien mot cyberangrep og spionasje. Jo mer avansert KI-teknologien blir, jo mer verdifullt kan det bli å stjele de beste modellene fra USA.

Det er også viktig å merke seg at Norges posisjon i dette kappløpet kan bli utfordrende. Vi har to veier å velge mellom; den ene er å ta side, som noen foreslår, mens den annen er å samarbeide med andre nasjoner for å styrke internasjonale reguleringer. Ingen vil komme godt ut av et globalt KI-kappløp, og det er essensielt for Norge å navigere forsiktig i denne komplekse situasjonen.