Donald Trump har gjenopptatt kontakten med verdens ledere, bare noen måneder før han tiltrer som president i Det hvite hus. I helgen avslørte Israels statsminister Benjamin Netanyahu at han hadde hatt tre telefonsamtaler med Trump etter det amerikanske valget. Også den norske statsministeren Jonas Gahr Støre bekreftet mandag at Trump hadde kontaktet ham.

– I et typisk presidentskifte pleier man være forsiktig med å ta på seg ansvaret før man er formelt innsat, for å unngå å skape en parallell utenrikspolitikk. Men med Trump er jo alt mulig, sier Nupi-forsker Karsten Friis til Nettavisen.

Et problem med denne typen parallelle samtaler er at Trump kanskje ikke har tilgang til den nødvendige informasjonen. Ifølge Friis kan det å ha telefonsamtaler og utveksle høflighetsfraser være vanlig, men å begynne å legge en utenrikspolitikk uten å ha fått innsikt fra det nåværende utenriksdepartementet kan være svært risikabelt. Det kan føre til store komplikasjoner og mulig skade hvis Trump handler uten å koordinere med CIA eller andre relevante instanser.

Nekter for Putin-samtale: – Dette er et spill

Det har også blitt rapportert at Trump og Putin har hatt en telefonsamtale, hvor Trump angivelig ba Putin om å avstå fra å eskalere krigen i Ukraina og minte ham på USAs «signifikante militære nærvær» i Europa. Ifølge lekkede kilder diskuterte de også fred i Europa, og Trump uttrykte ønske om å følge opp denne samtalen for å drøfte en løsning på Ukraina-konflikten.

Imidlertid gikk Putins talsmann, Dmitrij Peskov, raskt ut og avviste at samtalen faktisk fant sted, og kalte det et klart eksempel på dårlig informasjon i mediene.

– Det er ikke usannsynlig at samtalen fant sted, mener Friis, og forklarer at det kan være mange grunner til at Kreml benekter dette. En av forklaringene kan være at de ønsker å unngå at det blir kjent at Putin fikk strenge formaninger fra USA.

– Jeg stoler mer på Washington Post, uttaler den tidligere forsvars- og utenriksministeren Ine Eriksen Søreide i podkasten sin.

Hun påpeker at det kan være en form for maktspill bak både bekreftelse og avvisning av samtalen. I ukens episode diskuterer Søreide også hvordan hun opplevde møter med Putin og at russisk politikk ofte baseres på om det finnes motstand.

Konflikten i Ukraina: Hva står på spill?

Søreide mener Trumps eventuelle advarsel til Putin om ikke å eskalere krigen er av stor betydning, dersom samtalen virkelig har funnet sted. For å oppnå varig fred i Ukraina, må Trump utøve press på den russiske presidenten. Mange anser denne krigen som et spørsmål om territorier, men i bunn og grunn handler det i større grad om Ukrainas suverenitet.

Ukraina ønsker å bli et velstående og demokratisk land i retning av Europa, noe Putin motsetter seg sterkt. Hvis Trump skal ha noen effekt, må han være klar over at dette ikke bare er et spørsmål om geopolitikk, men også knyttet til hvordan Ukraina som nasjon oppfattes av Russland og resten av verden.

Skepsis til fredssamtaler

Nupi-forsker Friis er skeptisk til både nåværende og fremtidige fredssamtaler, spesielt hvis de skal skje på russernes premisser. Ifølge ham må presset fra Trump være klart: Hvis Putin ikke stopper utviklingen i krigen nå, vil konsekvensene bli alvorlige. Den pågående konflikten fører til stigende renter og inflasjon i Russland, og Kreml blir presset til å kutte sosiale utgifter for å finansiere militære utgifter. Likevel kan Russland fortsette sin militære satsing i flere år fremover.

Det som potensielt kan endre Putins politikk, og redde Ukraina, må være en klar støtte fra USA, som kan sammenlignes med den støtten Israel mottar. Dette kan inkludere levering av avanserte våpen og større militær støtte, noe som er essensielt for Ukrainas kamp for selvstendighet.