Handelspolitikk: Donald Trump har som mål å beskytte og styrke amerikansk industri og næringsliv mot utenlandske konkurrenter. Han har allerede foreslått importtariffer på 60 prosent for varer fra Kina, samt 10 prosent for varer fra alle andre land. Trump hevder at disse tiltakene ikke bare vil støtte lokale bransjer, men også øke statens inntekter. Spørsmålet som gjenstår er om dette kun er en skremselsstrategi for å oppnå politiske mål.

En vellykket og moderat implementering av Trumps proteksjonistiske politikk kan føre til optimisme i USA som kan smitte over på de globale finansmarkedene.

Immigrasjon: Reduksjon av immigrasjon har vært en sentral del av Trumps valgkamp, der han argumenterer for at dette vil redusere kriminalitet og beskytte amerikanske arbeidsplasser. Imidlertid er det viktig å merke seg at mange bedrifter i USA er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, særlig i lavtlønnede og hardt arbeidende stillinger.

Deregulering: Trump ønsker å fjerne regelverk som hindrer produksjonen av olje og gass. I tillegg vil han deregulere banksektoren, noe som kan føre til flere fusjoner og oppkjøp. Det har også blitt nevnt muligheten for å redusere støtteordninger for elektriske biler og fornybar energi. Trumps tilnærming til klimaendringer er kjent for å være skeptisk, og dette kan potensielt påvirke fremtidige investeringer i bærekraft.

Hva er de positive konsekvensene av denne politikken?

Økonomisk vekst: Reduserte skatter for bedrifter kan føre til økt lønnsomhet, høyere investeringsvilje og større etterspørsel etter arbeidskraft. Dersom dette kombineres med deregulering, kan det gi økonomien et betydelig løft, noe som kan øke skatteinntektene til staten.

Støtte til amerikanske aksjer: Forventninger om lavere skatter og et fritt marked har allerede ført til oppgang på de amerikanske børsene. En sterk økonomi kan gi grunnlag for ytterligere aksjekursvekst. Beroligelse etter valget kan også utløse optimisme i globale markeder.

Hva kan bli mindre bra?

Budsjettunderskudd: Å redusere skatteinntektene samtidig som offentlige utgifter stiger, kan lede til økende budsjettunderskudd og statsgjeld. Anslag viser at Trumps politikk kan øke amerikansk statsgjeld til 145 prosent av BNP innen ti år, noe som kan føre til mindre penger tilgjengelig for offentlige tjenester.

Økt lønnspress: Med lav arbeidsledighet og mange ledige stillinger kan en økt etterspørsel etter arbeidskraft føre til høyere lønninger. Dette kan igjen skape prispress. I tillegg kan Trump sin immigrasjonspolitikk forsterke denne effekten.

Inflasjon: Importtariffer kan føre til høyere priser for forbrukerne. Teoretisk skal tariffer gi økte statlige inntekter og redusere import, men i praksis kan dette føre til høyere levekostnader og inflasjon for amerikanere som allerede føler press fra stigende priser.

Finansmarkedets responser: Rentene i USA har allerede steget etter Trumps valgseier, og dette kan ha negative konsekvenser for amerikanske bedrifter som må håndtere økte lånekostnader. En tiårs statsrente på 5 prosent kan være grensen før aksjemarkedet begynner å reagere negativt.

Dollarkursen: Den amerikanske dollaren har styrket seg, noe som kan svekke konkurranseevnen til amerikanske eksportører, noe Trump ønsker å unngå.

Mulighetene for global økonomisk påvirkning kan bli enorme dersom Trump velger en moderat tilnærming uten å iverksette høye tariffer eller handelskriger. Stigende aksjemarkeder kan være gunstige for globale aksjefond.

Men risikoen er stor: Hvis rentene fortsetter å stige, kan dette påvirke både forbruk og investeringer negativt. En uavhengig sentralbank er avgjørende, og bekymringer rundt Trumps innflytelse på pengepolitikken kan skape usikkerhet i markedene.

Hold deg oppdatert! Trumponomics lover spennende tider, men vil det føre til vekst eller stagnasjon? Ja, fremtiden er usikker, og det kan svært lett føre til både gode og dårlige økonomiske konsekvenser.