I den første dagen av sin andre presidentperiode, undertegnet Trump en presidentordre som siktet mot å oppheve prinsippet om medfødt statsborgerskap. Denne ordren, som har skapt stor debatt, har blitt blokkert av føderale domstoler i delstatene Maryland, Massachusetts og Washington.

Det amerikanske 14. tillegget til grunnloven, som ble vedtatt i 1868, fastslår at alle som er født på amerikansk jord automatisk er statsborgere. Trump ønsker å endre dette, spesielt for barn født av foreldre som oppholder seg ulovlig i USA, noe som en rekke kritikere mener vil undergrave grunnleggende rettigheter.

Dersom denne presidentordren opprettholdes, vil den trå i kraft 19. februar. Trump-administrasjonen hevder at dommernes kjennelser ikke bør ha en landsomfattende virkning, og justisdepartementets advokat Sarah Harris uttalte at «slike landsomfattende vedtak har fått epidemiske proporsjoner», noe som ifølge dem hindrer presidenten fra å utføre sine konstitusjonelle oppgaver.

Det er verdt å merke seg at Trumps innvandringspolitikk, som også inkluderer betydelige budsjettkutt og reduksjon av statlige ansettelser, har møtt sterk motstand i domstolene i flere deler av landet. Høyesterett forventes å spille en kritisk rolle når Trump utfordrer grensene for presidentmakten i sin andre periode. For tiden er det seks dommere i Høyesterett som er utnevnt av republikanske presidenter, tre av dem av Trump selv, mens de tre andre ble utnevnt av demokratiske presidenter.

Utfordringen av fødselsretten reiser spørsmål om amerikanernes rettigheter og risikoen for at politiske endringer kan føre til langvarige konsekvenser for millioner av mennesker. Er dette begynnelsen på slutten for fødselsrett som vi kjenner den?