En fersk meningsmåling fra Ipsos viser at hele 47 prosent av norske menn i alderen 18-29 år ville stemt på Donald Trump hvis de fikk muligheten i det amerikanske valget. Dette tallet skaper debatt og refleksjon omkring hvorfor så mange unge menn i Norge ser ut til å støtte den amerikanske eks-presidenten.

Ifølge NRK, som først presenterte tallene den 24. oktober, var det 1123 personer over 18 år som deltok i undersøkelsen. I sum svarte 71 prosent at de ville stemt på Kamala Harris, mens 15 prosent valgte Trump. Men når man ser spesifikt på tallene for unge menn, er oppslutningen betydelig høyere.

Danby Choi, redaktør i Subjekt, uttalte til NRK at dette kan være en indikasjon på at norske journalister ofte fremhever Trumps mer kontroversielle sider. "Det er ikke rart at unge menn finner ham tiltalende. Hadde det vært meg, hadde jeg også sett kampen og motstanden hans som attraktive elementer," sa han.

Selv om 110 unge menn mot 1022 andre respondenter kan virke lite, avdekker Ipsos-direktør Eirik Friberg Ekrann at støtten til Trump blant unge menn er signifikant høyere enn blant resten av befolkningen. Han advarer imidlertid om feilmarginene; med et så lite utvalg kan den faktiske støtten ligge mellom 37 og 57 prosent.

Det er også interessant å merke seg at Ipsos har identifisert en trend hvor yngre menn viser tegn til å ta mer ekstreme politiske synspunkter sammenlignet med eldre generasjoner. Dette kan speile en generell global trend hvor unge menn inntar mer høyreorienterte holdninger, noe som også er sett i USA og mange europeiske land.

Men hvorfor er det slik at så mange unge menn tiltrekkes av Trump? Psykologiske studier peker på at mange unge menn kan føle en mangel på stemme i dagens samfunn og tiltrekkes av Trumps apostlar-bilde. De ser ham kanskje som en "anti-establishment" kandidat som utfordrer det tradisjonelle politiske systemet.

En annen faktor kan være mediebildet; unge menn kan bli inspirert av den aggressive stilen og den frie måten Trump kommuniserer, noe som blir sett på som styrke. Men det er viktig å understreke at mens meningsmålingen gir en pekepinn på holdninger, er den ikke en absolutt indikator på hvordan disse guttene faktisk ville handle i en reell valgprosess.

Andre meningsmålinger, for eksempel en utført av Verian for TV2, viste lavere støtte for Trump blant unge, med 10,6 prosent som sa de ville stemt på ham. Resultater fra ulike studier kan avhenge sterkt av hvordan spørsmålene stilles og hvilke alternativer som gis til respondentene.

Eksperter advarer om at hypotetiske spørsmål som disse alltid bør tolkes med forsiktighet, spesielt når det gjelder valg som ikke påvirker respondentene direkte. Det kan være mye lettere å si at man ville stemt på en kontroversiell figur i en anonym undersøkelse enn å faktisk gjøre det i en reell valgprosess.

Som et resultat, vi må være klar over at mens det er klart at mange unge menn i Norge ser ut til å støtte Trump i høyere grad enn yngre kvinner, må vi være forsiktige med å tegne for brede konklusjoner ut fra et lite utvalg. Den politiske og sosiale konteksten vil alltid spille en rolle i hvordan slike meninger er formet og stemt på.