Kort oppsummering

Donald Trump har i sin valgkamp annonsert at han vil trekke USA ut av Parisavtalen dersom han blir president igjen. Dette har vekket bekymringer blant miljøforkjempere, da slik en beslutning kan ha alvorlige konsekvenser for internasjonalt klimasamarbeid.

Stig Schjølset fra Zero og NUPI-forsker Niels Nagelhus Schia understreker at hvis USA melder seg ut av avtalen, vil det redusere muligheten for effektive klimaforhandlinger. "Parisavtalen er en viktig plattform der nesten 200 land, inkludert EU, har forpliktet seg til å bekjempe klimaendringer. Hvis USA trekker seg, vil det svekke avtalens innflytelse, og andre nasjoner kan føle seg mindre forpliktet til å følge opp sine forpliktelser," sier Schjølset.

Det kommende klimatoppmøtet, COP29, finner sted i Baku, hvor land vil diskutere tiltak for å takle klimaendringer. Selv om Trump kanskje ikke har mulighet til å påvirke møtet direkte, kan hans fremtidige presidentskap ha stor innflytelse over USA og verdens klimapolitikk.

Niels Nagelhus Schia advarer om at Trump vil prioritere fossil energi og fjerne reguleringer, noe som vil ha negative konsekvenser for det globale klimasamarbeidet. "Både Trump og demokratenes kandidat Kamala Harris fokuserer på å sikre amerikanske interesser, men Trumps tilnærming vil skape større isolasjonisme," påpeker han.

Trump risikerer også å øke utslippene med 4 milliarder tonn CO2 innen 2030, ifølge analyser fra Carbon Brief, noe som tilsvarer utslippene fra EU og Japan til sammen. Han har allerede annonsert sin vilje til å demontere det grønne skiftet som Biden-administrasjonen har implementert.

Historikeren Douglas Brinkley har uttalt at Trump kan bli ansett som den mest skadelige presidenten for miljøet i amerikansk historie. "En ny periode for Trump ville bety en katastrofe for den grønne bevegelsen og kunne føre til et tilbakeholdt USA i klimapolitikken," sier Brinkley.

Samtidig er det andre stemmer, som Karoline Andaur fra WWF, som minner oss om at endringer kan ta tid og at USA allerede har gjort investeringer i fornybar energi. "En ny administrasjon kan lage endringer, men det er viktig å ikke svartmale situasjonen helt. Den klimakrisen vi står overfor krever at alle land, inkludert Norge, må trå til og ta sitt ansvar," oppfordrer Andaur.

Trumps eventuelle gjensyn med Det hvite hus kan dermed bli et vendepunkt for både amerikansk og internasjonal klimapolitikk. Det nye kapittelet kan enten føre til en forverring av klimakrisen eller gi rom for nye, uventede samarbeidsformer i kampen mot globale klimaendringer.