Under den pågående valgkampen har Donald Trump gjort flere oppsiktsvekkende løfter. Han har uttalt at han vil oppnå fred i Ukraina innen 24 timer etter å ha inntatt Det hvite hus og advart om at "helvete vil bryte løs" i Gaza hvis de israelske gislene ikke blir frigitt.

Videre har Trump erklært ønsket om å få amerikansk kontroll over Grønland og Panamakanalen og har ikke utelukket bruk av militærmakt for å realisere sine mål. Han har også forlangt at NATO-landene øker sitt forsvarsbudsjett til 5 prosent av BNP, noe selv USA ikke gjør.

En analyse utført av Axios har omtalt 122 av Trumps taler, pressekonferanser og intervjuer der han har snakket om hva han ønsker å oppnå på sin første dag som president. Løftene inkluderer alt fra å stoppe Pentagon fra å bruke biodrivstoff til å oppheve Joe Bidens strenge våpenlover.

Trump planlegger også å nekte flyktninger adgang til å søke asyl i USA, stenge grensen mot Mexico, og gjennomføre den største massedeportasjonen av migranter i amerikansk historie.

Mange politikere og analytikere har stusset over Trumps utsagn og finner det vanskelig å ta hans ambisjoner seriøst, selv om noen advarer mot å undervurdere ham. Kilder fra Det republikanske partiet antyder at det kan komme mer enn 100 presidentordrer fra Trump kort tid etter han tiltrer.

En av de første presidentordrene kan omhandle grensekontroll og deportasjon av migranter uten lovlig opphold, ifølge politiske analytikere. Trump hevdet under valgkampen at innvandrere "forgifter landets blod", en uttalelse som har vekket stor bekymring. Forskning fra Pew viser at omtrent 11 millioner migranter oppholder seg ulovlig i USA, og mange av dem er avgjørende for arbeidsstyrken, spesielt innen jordbruk.

Planene Trump har skisserte om å deportere rundt 1 million migranter årlig forutsetter massive arrestasjoner og opprettelse av interneringsleirer. Analytikere mener imidlertid at en så omfattende deportasjon vil ha katastrofale konsekvenser for den amerikanske økonomi.

Han har også truet med å iverksette handelskrig mot Kina, med 60 prosent toll på all import og en 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada. Det er i tillegg ventet at Trump vil trappe opp olje- og kullproduksjonen og redusere satsingen på fornybar energi.

Trumps utspill om biler har også endret seg; han trakk tidligere USA fra Parisavtalen om klimagassutslipp, men kan nå være åpne for elbiler, spesielt etter milliardstøtten fra Elon Musk under valgkampen.

På utdanningsfronten har Trump lovet å legge ned utdanningsdepartementet, noe som krever godkjenning fra Kongressen og kan føre til stor variasjon i læreplanene mellom delstatene. Kritikerne frykter at kuttene kan ramme funksjonshemmede og barn fra lavinntektsfamilier.

Mange av Trumps tiltak vil kunne skape umiddelbare konsekvenser, men flere vil trolig bli møtt med juridiske utfordringer. Trumps første presidentperiode var preget av en konstant følelse av kaos, og det er klart at mange ser fram til en lignende usikkerhet om hva som vil skje dersom han tiltrer igjen. Trump er kjent for sitt uforutsigbare væremåte, og det er stor usikkerhet rundt hva som vil skje i tiden som kommer.