Under et pressemøte i Det ovale kontor sammen med Israels statsminister Benjamin Netanyahu mandag kveld norsk tid, kom Donald Trump med en overraskende kunngjøring.

– Vi har direkte samtaler med Iran, og de har startet. De skal fortsette på lørdag. Vi har et veldig stort møte, og vi får se hva som skjer. Jeg tror alle er enige om at det vil være en fordel å få i stand en avtale, sa Trump. Denne uttalelsen har sendt sjokkbølger gjennom både det internasjonale samfunnet og markeder.

Historisk sett, i 2015, ble Iran enige med USA og flere andre nasjoner om en atomavtale som ble sett på som et omfattende skritt mot åpning og reduksjon av Irans atomprogram. I bytte mot dette ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet. Men, i 2018, trakk Trump USA ut av avtalen, noe som førte til en gjeninnføring av sanksjoner og en opptrapping av spenningene i regionen.

Som svar på dette begynte Iran å ignorere flere av avtalevilkårene, og i august det året forbød Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, direkte samtaler med USA.

Trump, som kom til makten igjen i januar, har siden den gang truet Iran med bombing og handelsrestriksjoner dersom ikke partene når en enighet om atomprogrammet.

På den andre siden har Iran stadig hevdet at deres atomprogram kun har fredelige, sivile formål. Dette reiser spørsmål om tilliten mellom de to nasjonene. Spenningen mellom USA og Iran har vært en varig kilde til bekymring for global sikkerhet, og begge parter virker nå å ønske en løsning, om enn med stor skepsis fra begge sider.

Det er viktig å merke seg at Iran og USA ikke har hatt formelle diplomatiske bånd siden 1980, noe som gjør dialogen ekstra kompleks. Pakistan representerer Irans interesser i USA, mens Sveits håndterer USAs interesser i Iran. Er disse nye direkte samtalene et tegn på at en ny æra med diplomati kan være på vei?