De siste ukene har de europeiske lederne uttrykt bekymring over den økende trusselen fra Russland. Det er en unison enighet blant mange stater om at kontinentet må styrke sin militære beredskap.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har uttalt:

– Russland utgjør en reell trussel mot sikkerheten i Europa, og dermed også for vår frihet. Dette har blitt mer presserende etter flere av USAs president Donald Trumps kontroversielle uttalelser som har blitt tolket som støttende for Putin.

Foran et viktig EU-toppmøte i Brussel underbygde Frederiksen dette ytterligere med en klar melding:

– Det skal ikke være tvil om hvor Danmark står. Jeg vil arbeide hardt for at nødvendige beslutninger blir truffet i tide. Innen tre til fem år skal vi være i stand til å forsvare oss fullt ut i Europa, erklærte hun til pressen.

Russisk TV-personlighet, Vladimir Solovjov, påpekte at den pågående militariseringen av Europa har fått oppmerksomhet, og lot det forstå at Trump har gitt Russland verdifull tid til forberedelser for en storkrig.

– Trump har gitt oss fire år til å forberede oss på det uunngåelige, en storkrig i Europa. Europa har satt seg som mål å være klar for en krig mot Russland innen 2029, sa han.

Men bekymringen strekker seg ikke bare til direkte militære trusler. Det er også en voksende politisk splittelse i Europa, noe Solovjov advarte om. Ifølge han er den nåværende politiske sensasjonen, i USAs politikk, et tegn på svakhet som Russland kan utnytte.

NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski avviser imidlertid påstandene fra Solovjov som skremselspropaganda. Han påpeker:

– Solovjov har lenge forsøkt å skape frykt i Europa. Men den danske etterretningstjenesten har selv vurdert at Russland i dag har begrensede muligheter for storkrig, gitt deres svekkede økonomi, som nå er ti ganger mindre enn den europeiske økonomien.

Ikke minst har Russland nettopp opprettholdt en rekordhøy styringsrente på 21 prosent, mens inflasjonen stiger, noe som peker mot økonomisk ustabilitet.

Godzimirski bemerker også at selv om Putin fortsatt har sterke kort å spille, så er den generelle appetitten på krig i Russland kanskje ikke så høy som tidligere.

– Etter to tiår med Vladimir Putin ved makten, er det klart at han kan opprettholde en konflikt i flere år til. Men europeiske ledere må tenke på valgsykluser og de politiske realitetene i hjemlandene sine, noe som begrenser deres mulighet til å ruste opp raskt.

Danmarks statsminister påpekte også før EU-toppmøtet at det er avgjørende for Europa å stå samlet:

– Vi kan ikke akseptere at noen i Moskva skal diktere Norges eller Europas fremtid. Det er en vekker for oss alle, advarte hun.