Da Donald Trump først ble president, var forventningene høye om at han skulle bli en mer tradisjonell leder. Men etter fire tumultartige år, som inkluderte tiltale for maktmisbruk og et kuppforsøk, avsluttet han sitt første presidentskap med en sjokkerende utleie til kontroversielle allierte.

Når Trump nå blir innsatt som USAs 47. president, er det klart at vi ikke har sett det siste av hans skandaløse styre. Den medfølgende usikkerheten gjelder ikke bare USA, men også hvordan dette vil påvirke relasjonen mellom USA og allierte som Danmark. Hans politikk har allerede skapt behov for en ny utenrikspolitisk strategi for Danmark, spesielt når det gjelder Arktis og Grønland.

I den forbindelse er tre trender jeg mener er viktige å følge med på: den økende innflytelsen fra teknologimilliardærene, en ny bølge av korrupsjon, og angrepene på demokratiske institusjoner.

Teknologimilliardærene får makt

Trump har overtatt en del av Washingtons maktspill,og de største teknologiselskapene har mer enn noen gang før skjært sine interesser inn i politiske allianser med Trumps administrasjon. Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg er nå integrerte aktører i Trumps politiske landskap. Dette har resultert i at informasjon og nyhetsformidling nå i større grad er drevet av følelser fremfor fakta. Med den voldsomme veksten av alternative medier er det verre enn noen gang for amerikanerne å navigere i sannhet og løgn.

Korrupsjon i nye dimensjoner

Når det kommer til korrupsjon, har Trump-rommet en tendens til å viske ut grensene mellom personlig og offentlig interesse. Under hans første periode opplevde vi allerede at Trumps selskaper tjente millioner fra utenlandske kilder. Med en ny administrasjon kan vi forvente at denne tendensen tar helt av. For eksempel er Trump under betydelig økonomisk press fra nasjonale og internasjonale krav, noe som kan presse ham til å gjengjelde nettopp denne alliansen med milliardærene som støtter ham.

Angrep på institusjoner og fri presse

De siste årene har vi sett angrep på pressefriheten og rettssystemet i USA. Trump har allerede uttrykt vilje til å straffeforfølge medier som kritiserer ham. Denne trenden kan svekke medienes uavhengighet og legge makten i hendene på de som er villige til å undergrave demokratiet. Amerikanerne finner seg i en situasjon hvor pressen – en viktig demokratisk institusjon – er i fare for å bli topptung og politisk tilpasset.

Hva blir konsekvensene?

De neste fire årene kan bli preget av et betydelig skifte i både innenrikspolitikk og internasjonale relasjoner. Trump, med hjelp fra mektige mennesker fra teknologisektoren og en gruppe dedikerte innflytelsesagenter, har potensialet til å omforme amerikanernes oppfatning av sannhet og lydighet til lov og orden.

Samtidig må Danmark og europeiske allierte ruste seg for en utfordrende tid, slik den politiske dynamikken i USA kan påvirke geografisk krav og samarbeid.

Kanskje er det på høy tid for Danmark å revidere sin utenrikspolitikk og tenke nytt om nasjonens plass i en stadig mer uforutsigbar verden. Den kommende tiden vil vise om amerikanerne, og da spesielt Trumps tilhengere, virkelig er klare for konsekvensene av slike maktspill.