I en nylig kunngjort presidentordre har Donald Trump satt i gang en debatt om historisk revisjon ved å be om gjenoppretting av statuer som har blitt fjernet de siste fem årene. Trumps ordre er rettet mot det han omtaler som en «anti-amerikansk» ideologi som har infiltrert Smithsonian-museene, en av USAs største kulturinstitusjoner.

Trump oppfordrer visepresident J.D. Vance til å ta grep for å eliminere det han ser på som upassende innhold i museumsutstillingene, inkludert forskning og læring som han mener forvrenger historien. Ifølge Trump har denne ideologiske bevegelsen forsøkt å omskrive Amerikas fortid, og spørsmålet om historiebevaring er i spissen for denne debatten.

Den kontroversielle ordren følger en periode hvor flere monumenter, som representerer konføderasjonsgeneraler og andre historiske personer knyttet til slaveri, ble fjernet etter utbredte protester mot rasisme og urettferdighet, spesielt etter drapet på George Floyd i 2020. Trump har dermed antydet at disse statuene kan komme tilbake, noe som har ignited en ny debatt om rasediskriminering og hvordan USA konfronterer sin egen fortid.

Historikere og samfunnsvitere peker på at denne presidentordren kan bidra til å ytterligere splitte opinionen i Amerika. «Det å forsøke å dempe diskusjonen om USAs komplekse fortid, er en form for historisk amnesi som ikke vil gagne noen,» sier historieprofessor Chandra Manning ved Georgetown University.

Trump nevner også det nasjonale museet for afrikansk-amerikansk historie og kultur i sin ordre, som han kritiserer for å forsterke en «hvit kultur»-ramme gjennom utstillinger om hardt arbeid og kjernefamilie.

Videre bemerket han at fremtidige museumsprosjekter som «deler amerikanere etter rase» eller «promoterer ideologier som motstrider USAs lover», skal nektes økonomisk støtte. Denne tilnærmingen har vakt oppsikt, ettersom mange ser den som en trussel mot kunstnerisk og akademisk frihet.

Som svar på Trumps ordre har flere stemmer fra akademia og aktivistbevegelser kritisert tiltaket, og advart mot risikoen ved å idealisere en fortid som marginaliserer betydelige deler av befolkningen. «Det er viktig å heve stemmen for sannheten og kanskje konfrontere de ukomfortable aspektene ved historien i stedet for å dekke dem til,» hevder en anonym kilde i Smithsonian.

Kampene om statuer og monumenter vil uten tvil fortsette å inspirere debatter og diskusjoner, ettersom landets fremtidige generasjoner konfronterer de hjemmesidige konfliktene og nedkjempede idealene fra fortiden.