Tomine Malmquist Harket (31) er datter av den norske poplegenden Morten Harket, kjent fra bandet A-ha, og skuespiller Camilla Malmquist Harket. Hennes liv har vært preget av offentlighet, og det har i stor grad vært forventet at hun også skulle ta steget inn i underholdningsbransjen.

Tomine uttrykker hvordan hun føler seg stolt av arven hun bærer, men også presset av forventninger og fordommer knyttet til sitt navn. Veien hun har gått for å finne sin egen identitet har vært både lang og utfordrende. I et intervjue med VG deler hun ærlig om hva hun beskriver som sitt "verste år".

"Jeg fikk en psykisk knekk," sier hun, og forklarer at hun opplevde mye indre uro mens hun vokste opp. Tomine ble født i England, men flyttet til Norge som toåring etter at foreldrene skilte seg. Hun bodde for det meste hos sin mor i Oslo.

Som 11-åring fikk hun hovedrollen i musikalen "Annie", som startet hennes karriere innen underholdning. Hun begynte å gi ut musikk, dubbe filmer, og fikk stadig flere prosjekter, men innser nå at det ikke alltid har vært like enkelt. "Jeg tror ikke det er sunt å få så mye oppmerksomhet i så tidlig alder. Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne få være et barn," reflekterer hun.

Det var ikke før i 20-årene at Tomine fikk diagnosen ADHD. Hun innrømmer at hun har slitt med dette mer enn hun tidligere har forstått. For ett år siden innhentet fortiden henne på en dramatisk måte.

"Jeg fikk en psykisk knekk og begynte å stille meg selv spørsmål om hva jeg vil og om jeg er god nok," forteller hun. Tomine reiste til Los Angeles for å finne seg selv i musikken, men oppdaget fort at miljøet der var overfladisk og utfordrende for henne.

Hun beskriver L.A. som et "forferdelig" sted, der hun følte seg misforstått og psykisk presset. "Folk er kalde og falske, og jeg merker raskt når de ikke er ekte. Det var skremmende og stressende," sier hun.

I tillegg til det sosiale presset slet hun med sin ADHD-diagnose. Hun opplevde også en nedgang i matlysten på grunn av medisinene hun tok. "Kostholdet mitt besto snart bare av koffein, snus og alkohol," innrømmer hun og understreker at kommentarer på vekt og utseende ofte kan være skadelige.

Tomine forteller at hun i sin søken etter å finne ro og struktur tok større doser av medisinen sin, noe hun senere innser var en dårlig beslutning. "Jeg føler at jeg gikk på både medisiner og 'drugs' på en måte," sier hun, og beskriver en tid hvor hun var kreativ, men også kom til å oppleve en betydelig belastning på helsen.

Til tross for de psykiske utfordringene har hun skapt mye musikk og funnet friheten i det, og hun har til slutt bestemt seg for å jobbe videre med karrieren sin. Det har vært en lang reise, men nå føler hun seg mer rustet til å takle både sitt yrkesliv og de mentale utfordringene hun står overfor.

"Jeg var livredd for at familie og venner skulle tvangsinnlegge meg," avslutter hun. Dette er en historie om styrke, mot og betydningen av å søke hjelp. Tomines erfaringer kan være en påminnelse for mange om at det er lov å søke støtte når livet blir overveldende.