I lys av den pågående konflikten har det blitt rapportert om en dramatisk økning i desertering blant ukrainske soldater. Ifølge ukrainske myndigheter er det hittil tatt ut tiltale mot over 60.000 soldater siden den russiske invasjonen i februar 2022, men andre kilder antyder at tallet kan være mye høyere. Britiske medier nevner at så mange som 51.000 soldater har flyktet fra militære enheter bare i løpet av de første ni månedene av 2023.

Med den stadig økende fremrykkingen av russiske styrker i øst Ukraina, har situasjonen for mange ukrainske soldater blitt kritisk. De opplever ikke bare konstant press fra fienden, men også fysiske og psykiske belastninger. Det blir sagt at straffen for desertering er på opptil tolv års fengsel, men flere soldater velger å risikere en slik straff fremfor å kjempe på ubestemt tid i en krig med så store konsekvenser for deres liv.

Ifølge eksperter er soldatmangelen så alvorlig at den ukrainske nasjonalforsamlingen har innført en ny lov som amnisterer de som deserterer for første gang, så lenge de returnerer til tjeneste. Dette tiltaket ble tatt etter påtrykk fra regjeringen for å opprettholde antall soldater langs fronten.

Militære analytikere, som Pavlo Narozjnij, understreker at Ukraina har stått overfor mangelen på soldater lenge, noe som har blitt forverret av krigen. De gjenstående soldatene opplever økende frustrasjon og utmattelse, og hvis ikke forholdene endres, kan det føre til enda flere deserteringer.

President Volodymyr Zelenskyj har innført unntakslover som pålegger unge menn militærtjeneste, med aldersgrensen senket fra 27 til 25 år. Myndighetene har nylig annonsert at ytterligere 160.000 menn skal mobiliseres. Samtidig er grensekontrollen skjerpet, men mange menn prøver fortsatt å forlate Ukraina, til og med ved å ta farlige ruter som å svømme over elver.

Trots økt press fra myndighetene, som truer med bøter og fengsel for de som unndrar seg militærtjeneste, er mange menn villige til å ta risikoen. Sosiale medier viser flere tilfeller av menn som blir arrestert på offentlige steder, noe som har ført til misnøye blandt folk som mener myndighetens tilnærming er feilslått.

Professor Elena Davlikanova påpeker at mangel på våpen og ammunisjon er en betydelig faktor som forhindrer mobilisering av soldater.

I takt med situasjonen har fremtiden for den ukrainske hæren blitt usikker. Det er en reell frykt blant eksperter som Simon Schlegel i International Crisis Group, som mener at Ukraina kan tape sin kapasitet til å motstå den russiske offensiven. Dersom ikke mobiliseringen får nødvendig fart, ser fremtiden mørk ut for landet og dets folk.

Det som en gang var en nasjon av godvilje og solidaritet, lider nå under tæring fra indre utfordringer og ytre trusler. Dette kan sette Ukraina på en skjebnesvanger vei, hvor konsekvensene vil kunne merkes i generasjoner fremover.