Norge står overfor en betydelig endring i forsvarspolitikken, spesielt når det gjelder militære øvelser i Øst-Finnmark. I mer enn et halvårhundre har vi hatt restriksjoner på hvor nær Russland øst for 24. lengdegrad alliert militær aktivitet kan finne sted. Denne usynlige grensen ble satt da Norge ble medlem av NATO i 1949, som en del av en basepolitikk ment å berolige Sovjetunionen.

Den 24. februar 2022, dagen da Russland invaderte Ukraina, markerer et skifte; den fredelige tilnærmingen som preget vår forsvarsstrategi i årevis er ikke lenger tilstrekkelig. Interessen for sikkerhet har endret seg drastisk, og med Sveriges og Finlands nylige inntreden i NATO er det avgjørende at Norge konfronterer sine gamle restriksjoner.

Med Finland og Sverige i NATO fokuserer debatten nå på etableringen av en NATO-base i Lappland, bare noen kilometer fra grensen til Norge. Dette reiser spørsmål om vår egen sikkerhet. Skal vi fremdeles opprettholde restriksjoner når våre naboer åpner for nye allierte styrker øst for 24. lengdegrad? Det vil gjøre Norges defensiv argumentering svært vanskelig da situasjonen i Øst-Europa er i konstant endring.

Etterretningstjenesten har også uttrykt bekymring. Deres sjef, Nils Andreas Stensønes, opplyste nylig om 40 planlagte eller gjennomførte russiske sabotasjeaksjoner i Europa så sent som i 2024. Disse tallene viser at Russland utgjør en reell trussel, og vårt forsvar må tilpasses deretter.

I en tid med høy usikkerhet er det viktig å understreke at Russland ikke skal sette premissene for hvordan vi forvalter vårt eget territorium. Det er på høy tid å legge 24-graderen bak oss, og åpne for økte militære øvelser – også i Øst-Finnmark.

Kampen for nasjonal sikkerhet er konstant. Hver generasjon må håndtere sine utfordringer, og vi må være forberedt på å tilpasse oss og handle i henhold til endrede forhold. Den nåværende geopolitiske situasjonen krever en ny tilnærming – en tilnærming som setter vårt lands sikkerhet først.