Dødballer, defensivt spill og tid som drøyes.

Dette er hva som kan beskrives som «nye» Arsenal.

Artistene som under Arsène Wenger spelte festfotball uten å løfte liga-troféet, har blitt byttet ut med kamphaner som benytter enhver mulighet. På vei mot tittelen har Martin Ødegaards lag blitt fleksible, robuste og kyniske.

Noen vil si for kyniske...

Dramatiske minutter

Hele ni minutter brukte Arsenal på å ta utspark mot Manchester City på søndag.

Ni minutter! Arsenal ledet 2–1 mot de regjerende mesterne og måtte forsvare seg med ti mann, noe som er fotballens versjon av å bli kastet inn i løvens hule med hendene bundet.

De halter, de drøyer, og de gjør hva som trengs. Ifølge Opta tok de i snitt 42,7 sekunder per dødball. Bare én gang denne sesongen har et lag brukt lengre tid på dødballer.

Legg så til kramper. Fire ganger falt Arsenal-spillere ned på gresset. En gang instruerte trener Mikel Arteta den 17-årige innbytteren Myles Lewis-Skelly til å løpe mot keeper David Raya rett før Raya fikk krampe.

Spillet ble stoppet, Citys rytme brutt, og Arteta fikk tid til å gi instruksjoner.

Fordelen av å være kynisk

I ettertid utdypet Arteta at han mente samtlige spillere led av kramper. Ingen kan bevise noe som helst, så lenge det ikke finnes direkte brudd på regelen.

Britene har et ordtak kalt «mørke kunster». Dette er triks som utnytter svakheter i reglene, og det er ingen spesifikasjon for hvor raskt man må ta dødballer. Når Arsenal i realiteten bare gjør hva de kan for å oppnå seier, er det vanskelig å klandre dem.

Arsenal strever etter sin første ligatittel på 21 år, og rivalen Manchester City er her slik at de ikke kan tillate seg snuble på mållinjen.

En annen taktikk

I løpet av de siste to ukene har Arsenal, som vanligvis er blant de beste lagene i ligaen, spilt som et lag i bunnstriden. Bunnlag har en tendens til å drøye tiden. Før kampen mot City oppdaget Opta at Arsenal brukte i snitt 31,8 sekunder per dødball – mest i ligaen. Laget satser på cornere og bruker tid til å posisjonere spillerne, i tillegg til å bruke unødvendig lang tid på utspark og innkast, spesielt i vanskelige stunder.

I en kamp hjemme mot Brighton måtte de spille nesten en hel omgang med ti mann, og mot Aston Villa var både Ødegaard og Declan Rice ute med skade.

Inspirert av Mourinho?

De defensive taktikkene Arsenal har implementert under Arteta ligner på det man tidligere har assosiert med José Mourinho. Opta har til og med gjort sammenligninger mellom dem. Gjennom sin opplæring under Guardiola var det en stor overraskelse at Arteta valgte en så defensiv tilnærming.

I disse kampene har laget lagt seg dypt for å forsvare seg, latt motstanderen ha mye ballkontroll, og kontret på muligheter. Det var særlig bemerkelsesverdig mot City, men også mot Tottenham og Atalanta har Arsenal hatt lavt ballinnehav – noe som er uvant for et angrepsorientert lag.

Savnet av Ødegaard

En interessant observasjon er at mange vurderer hvorvidt Arteta har justert laget kraftig på grunn av skadeproblemer til midtbanestjernen Ødegaard. Ødegaard, som er en av lagets mest kreative spillere, har vært ute siden han pådro seg en ankelskade. Under hans fravær har Arsenal gått tilbake til mer defensive strategier.

Med Ødegaard på banen er det klart at laget har bedre muligheter til å opprettholde ballbesittelse og skape offensive sjanser. Ødegaard bidrar i tillegg sterkt i pressspillet, og uten ham har Arteta kanskje vært mer forsiktig med oppstillingen.

Fleksibiliteten i strategien

Disse tre kampene har likevel klart vist hvor adaptable Arteta er. Han tilpasser seg motstanderen og situasjonen, enten han møter City med ti mann eller på andre måter. Tirsdag minte han pressen om at laget tidligere har møtt City med underlegenhet i antall spillere og tapt på samme måte. Hvorfor gjenta samme feil?

Arteta har en filosofi og vil utnytte enhver mulighet for å vinne. Han er innså det Mourinho har funnet ut for lenge siden – at likhet mellom strategi og resultat er det som teller. Arsenal er nå i en posisjon der de ikke bare må overleve, men virkelig konkurrere for hvor de hører hjemme i fotballens toppsjikt.