Tetiana Ucar, en alenemor bosatt i Oslo, opplever hver dag med sine to små barn at livet her er fylt med glede. Men under overflaten lurer usikkerheten om hva fremtiden bringer.

Tre år etter at hun flyktet fra Kharkiv, Ukraina, forteller hun om livet i Norge. "Barna mine er lykkelige her", sier hun, men innrømmer at hun er usikker på om deres gode integrasjon er en velsignelse eller en forbannelse.

Tetiana og familien kom til Norge i juli 2022, men fikk ikke midlertidig beskyttelse fordi de befant seg i Tyrkia da krigen brøt ut. Nå har Utlendingsdirektoratet (UDI) avslått deres asylsøknad, og det er nå opp til Utlendingsnemnda å vurdere anken.

Samtidig som UDI anser Kharkiv som utrygt, mener de at tettere områder i Ukraina er trygge nok for retur.

Jon Ole Martinsen fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) kritiserer UDI for å ignorere risikoen. "Det pågår fortsatt kamper i såkalte trygge områder. Tetiana har ingen nettverk der, og det er en reell fare for å bli rammet av angrep," sier han.

Situasjonen for ukrainske flyktninger i Norge er komplisert. Siden konflikten startet har mange ukrainere fått midlertidig beskyttelse her, og det har skapt press på mottakssystemet. Det har vært vanskelig for kommuner å finne boliger og tilby tilstrekkelige tjenester.

Tetiana beskriver frykten for å miste alt hun har bygget opp i Norge. "Det vil være som å starte på nytt igjen, kurere alle de følelsesmessige sår etter å ha kommet hit, og så må vi igjen begynne fra bunnen av. Det krever enorme krefter."

Hun fremhever at familiens tilknytning til Norge er sterkere enn til Ukraina, hvor faren hennes fortsatt bor, men ellers er alle nære slektninger inaktive i Oslo. "Vi har venner her, barna mine har gått på skole her, alt er her. Det er umulig å gå tilbake til en så usikker situasjon."

Tårene begynner å renne når hun tenker på fremtiden, vi ser frykt, håp og lengsel i blikket hennes. Hun drømmer om et liv der hun kan slappe av, lære språket, og gi barna en trygg framtid. "Det er det jeg lengter etter."