Datasentre som driver med kunstig intelligens og skybasert databehandling står overfor en enorm økning i energibehovet, og dette kan endre energilandskapet som vi kjenner det. Ifølge det amerikanske energidepartementet kan det globale strømforbruket øke med så mye som 75 prosent innen 2050, og flere globale tech-aktører er allerede i gang med å se etter alternative energikilder.

Ledende aktører innen kunstig intelligens, inkludert företag som Google, Amazon, Microsoft og Meta, er i stadig større grad bekymret for den enorme mengden energi som kreves for å støtte deres voksende datasentre. Mark Nelson, administrerende direktør i Radiant Energy Group, påpeker at et nytt datasenter kan ha et energibehov som tilsvarer forbruket til en hel storby, som Chicago. Dette stiller spørsmål ved hvordan disse selskapene skal håndtere energikravene på en bærekraftig måte.

«Disse anleggene trenger konstant strøm, 24/7, hele året. Fornybare energikilder kan ikke alltid levere den stabiliteten som kjernekraft kan,» sier Nelson. Han fremhever at kjernekraft er en pålitelig energikilde som kan møte behovene til disse datasentrene.

Michael Terrell, senior direktør for energi og klima i Google, har også uttalt seg om kjernekraftens fordeler. Han beskriver kjernekraft som en karbonfri energikilde som kan produsere jevn energi, noe som er essensielt for dagens energikrevende teknologier.

I tillegg til disse utviklingene har det vært økt debatt om energipolitikk i Norge. Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Kjernekraft Norge, har kritisert energiminister Terje Aasland for å fokusere på havvind og andre fornybare alternativer, samtidig som han ignorerer potensialet i kjernekraft. Hesthammer mener at dette kan hindre Norge i å oppnå sine klimamål og konkurransedyktighet på lang sikt. Han beskriver situasjonen som «en naiv tilnærming» til energipolitikk.

Debatten om kjernekraftens rolle i fremtiden vil sannsynligvis intensivere. Med tech-giganter som investerer i kjernekraft for å forsyne energibehovet til deres AI-satsinger, kan vi være vitne til en ny æra for energiproduksjon og forbruk. Vil Norge følge etter, eller vil vi se en økning i investeringene i kjernekraft for å sikre en bærekraftig energifremtid?