Kortversjonen

I en historisk rettssak har Karen Rafteseth Dokken (78), Linda Risvik Gotaas og Mona tapt mot staten og Herøy kommune etter å ha saksøkt dem for brudd på menneskerettighetene. De tre kvinnene ble byttet ved fødsel i 1965, og nå anker de dommen til lagmannsretten.

Tingrettens avgjørelse om at menneske-rettighetene ikke ble krenket, har rystet kvinnene. Karen har nå tømt sparekontoen sin i håp om å få en unnskyldning og oppreisning fra staten, og kostnadene til rettssaken har allerede nådd nærmere en million kroner. Barnebarnet Har fått opprettet en innsamlingskampanje via Spleis for å hjelpe dem.

Karen uttrykker fortvilelse over rettssystemet og sier: – Jeg føler meg som et null. Dette er ikke rettsstaten verdig. I høst pågikk rettssaken hvor de saksøkte staten basert på brudd på EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) artikkel 8 om retten til privatliv.

De tre kvinnene mener forbyttingen av Linda og Mona har fratatt dem muligheten til å være sammen med sin biologiske familie, noe de anser som en alvorlig krenkelse. Saken har også blitt forverret av at myndighetene i 1980-årene ble gjort oppmerksomme på feilene, men ikke informerte dem.

Barnebyttesaken er ikke bare en personlig tragedie, den setter også søkelys på et system som har sviktet. Saken gjelder seks jentebarn som ble født på Eggebønes sykehjem i Herøy kommune samme måned som Linda og Mona ble født. Undersøkelser som ble gjort i hemmelighet av myndighetene førte til mistanker om forbytting, men det ble aldri gjort noe for å rette opp i situasjonen.

Et returnerende tema i intervjuene med Karen og Linda er den mentale og økonomiske belastningen dette medfører. Karen forteller: – Det er jo et mareritt hvis jeg skal sitte igjen med gjeld på mine gamle dager. Kostnadene til rettssaken har blitt større enn forventet og det er nå et fryktelig press på familien.

En uventet solidaritet har blomstret gjennom den nettbaserte innsamlingsaksjonen. Janne, datteren til Karen, forteller at folk fra nær og fjern har vært åpne med støtte, og til sammen har de klart å samle en betydelig sum.

Saken har også fått mediaoppmerksomhet; mange stiller spørsmål ved hvorfor staten har vært så lite receptive overfor kravene. Det er mange som forstår viktigheten av at offentlige instanser tar ansvar og ikke gjemmer seg bak unnskyldninger og formelle svar.

Karen og hennes advokat, Sølvi Nyvoll Tangen, ber om en ny gjennomgang av saken, da tingretten ifølge dem har feiltolket loven og oversett de alvorlige implikasjonene av forbyttingen i 1965. Tangen sier hun er optimistisk med tanke på anken: – Vi har stor tro på å vinne frem i ankerunden. Vi ønsker rettferdighet for Karen, Linda og Mona.

Rettssaken i lagmannsretten er ventet å pågå i flere måneder, og mange frykter for Karen og familien sin helse i denne prosessen. Dette er en belastende tid der håp og fortvilelse florerer, men kampen for rettferdighet fortsetter.