Dersom Fremskrittspartiet (FrP) blir det største partiet etter stortingsvalget i 2025, har partiet bestemt seg for å kreve statsministerposten. Sylvi Listhaug er den mest åpenbare kandidaten for denne rollen.

Akkurat nå er imidlertid spørsmålet om partiet skal fremheve henne som en alternativ kandidat og utfordrer til Erna Solberg i valgkampen. En nylig måling fra InFact for Nettavisen viser at FrP har potensial til å bli landets største parti. Hvis dette skjer, er det et vedtak fra landsstyret om at det største partiet bør få statsministervervet.

Dette kan skape betydelig spenning mellom FrP og Høyre, spesielt i en tid der begge partier sammen har gode resultater i meningsmålingene. Ifølge en nylig måling fra Norstat for NRK har de to partiene sammen 45 prosent, mens rødgrønne partier, inkludert Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), bare har 41,7 prosent.

Forskjellen mellom borgerlig og rødgrønn blokk er klar, med et spøkelseslig gap på 10,6 prosentpoeng. Hvis vinden ikke snur, kan Erna Solberg, Sylvi Listhaug og Guri Melby fra Venstre seile mot et borgerlig flertall. Men spørsmålet som henger i luften er: Hvem skal være statsminister?

Det har oppstått delte meninger innad i FrP om det å fremme Listhaug som en tydelig statsministerkandidat, temmelig likt Senterpartiets tilnærming før forrige valg med Trygve Slagsvold Vedum. Noen i FrP er bekymret for at en slik strategi kan straffe seg, som i Senterpartiets tilfelle, hvor de opplevde en dramatiske nedgang i oppslutning etter å ha vært på topp i meningsmålingene.

I tillegg, selv om Kristelig Folkeparti er under sperregrensen, viser dagens meningsmålinger at de fire borgerlige partiene kan oppnå 91 representanter på Stortinget. Både Høyre, FrP og Venstre viser en dreining mot flertall, og Høyre og FrP kan til og med oppnå rent flertall alene med 85 mandater.

Nåværende trender viser også en høyredreining blant velgerne, ifølge analysene fra Norsk Monitor. Mange ser ut til å prioritere private løsninger og lavere skatter fremfor mer statlig regulering. Men på den andre siden er det også faktorer som tegner til fordel for sittende statsminister Jonas Gahr Støre, ettersom mange nynner på gode lønnsoppgjør og en mulig økonomisk bedring.

For Fremskrittspartiet, som er på en bølge av medvind, kan det virke forlokkende å fremme Listhaug som statsministerkandidat for å styrke partiets profil. Men det å være for ambisiøs kan også vise seg å være risikabelt, spesielt hvis velgerne ser for seg en stabil regjering under Erna Solberg, hvor FrP fungerer mer som en støttespiller fremfor å lede an.

Listhaugs dilemma er derfor klart: Skal partiet hennes være tydelige på å lansere henne som statsministerkandidat, eller skal de holde kortene tett til brystet og la mulighetene ligge? FrP står ved et veiskille, og hvordan de velger å navigere det kan bli avgjørende for partiets skjebne i det kommende valget.