Sverige setter nå i gang en storstilt opprustning av forsvaret med en investering på hele 300 milliarder svenske kroner. Målet er å nå en forsvarsutgift på 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) - en ambisjon som reflekterer den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

– Vi står overfor en helt ny sikkerhetspolitisk virkelighet, og vi må forberede oss på en usikker fremtid, uttalte Sveriges statsminister Ulf Kristersson på en pressekonferanse denne uken.

Dette grepet kommer etter at Nato har satt press på medlemslandene for å øke sine forsvarsbudsjetter. Per i dag krever alliansen minst 2 prosent av BNP, men det er sterke indikasjoner på at dette kravet vil bli hevet betydelig under Nato-toppmøtet i juni, trolig til mellom 3 og 5 prosent.

Sverige, som har en lang tradisjon for militær alliansefrihet, ser nå nødvendigheten av å styrke forsvaret i lys av økende spenninger i regionen, spesielt med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Østersjøområdet. Med denne historiske investeringen kan Sverige posisjonere seg som en ledende militær aktør i Nordeuropa og bidra til å styrke sikkerheten i regionen.

Opptrappingen vil også ha betydning for det svenske forsvarets kapasitet til å samarbeide med naboene Norge og Finland, samt andre Nato-allierte. Dette kan potensielt føre til en tettere militær integrasjon i regionen og økt beredskap mot trusler fra potensielle aktører. Konsekvensene av denne investeringen vil kunne merkes i flere generasjoner fremover.