I dag annonserte Riksbanken det tredje rentekuttet i Sverige denne høsten, med en nedsettelse av renten på 0,25 prosentpoeng, noe som setter styringsrenten til 3,25 prosent.

Analytikere har lenge forutsett dette kutte, og flere har spekulert i at Riksbanken til og med kan vurdere et dobbelt rentekutt senere. Dette er i tråd med sentralbankens strategi, der det er vanlig å justere renten med 0,25 prosentpoeng ved enkeltkutt, mens 0,5 prosentpoeng kalles et dobbeltkutt.

Riksbanken signaliserer også muligheten for ytterligere nedjusteringer i renten i løpet av de gjenværende rentemøtene i år, og det kan bli aktuelt med et dobbelt kutt hvis inflasjonen faller raskere enn forventet.

Rentesjef Lars Kristian Feste fra Lannebo Kapitalforvaltning uttalte at han forventer at styringsrenten vil være 2,75 prosent ved årsskiftet, med potensial for to ytterligere kutt i løpet av høsten.

En annen innflytelsesrik faktor er utviklingen av inflasjonen. I august falt prisveksten i Sverige til 1,9 prosent, og KPIF-inflasjonen nede på 1,2 prosent viser at Riksbanken har oppnådd bedre kontroll over inflasjonen. Dette er i kontrast til Norges Bank, som ikke forventer noe rentekutt før i 2025.

Den økonomiske situasjonen i Sverige er preget av svake konjunkturer, høyere arbeidsledighet og lavere lønnsvekst sammenlignet med Norge. Dette har vært en av årsakene til Riksbankens hastverk med å sette ned renten.

Svenskekronen, lik den norske kronen, har også vært under press, men har fått en viss styrkelse siden starten av rentekuttene i mai. Den siste rentenedsettelsen har imidlertid ikke ført til store endringer i valutakursen.

Det er ventet at Riksbanken vil fortsette sin politikk med rentekutt, ettersom risikoen for høy inflasjon har avtagende, og den økonomiske gjenopprettingen ser ut til å finne sted langsommere enn ventet.

Konkurransen mellom sentralbankene er intens, med SEB-økonomen Robert Bergqvist som fremhever at både Riksbanken og den amerikanske sentralbanken (Fed) er i en kamp om å drive rentene ned.

Dette rentekuttet vil kunne ha betydelig innvirkning på både husholdningenes forbruk og det generelle økonomiske klimaet i Sverige. Med månedene som går, kan vi forvente at beslutningene fra Norges Bank også vil få nye perspektiver fra utviklingene i nabolandene.