BERKELEY (E24): Gjennom et syltrangt nåløyet klarte Marcus Romundset (20) fra Bodø å komme inn på ett av USAs mest prestisjefylte universiteter. Dette bragte ham rett inn i sentrum av den amerikanske kulturkrigen.

– Jeg hadde nok ganske mye flaks, sier Marcus Romundset, som forteller om oddsen mot ham: Kun to prosent av internasjonale studenter blir tilbudt studieplass i datavitenskap ved Berkeley, et universitet som ligger rett øst for San Francisco.

Som annetårsstudent får Romundset ikke bare utdanning i et akademisk miljø, han er også trukket inn i debatten som raser i amerikanske akademiske kretser. Under Trump-administrasjonen har det vært en økt kritikk mot liberale holdninger ved universiteter, der man hevder at det er nødvendig å begrense innflytelsen fra det Trump kaller den radikale venstresiden.

Berkeley er hett omdiskutert i denne sammenhengen og har vært underlagt gransking relatert til diskriminering av jøder etter en rekke antiisraelske protester. Universitetet står overfor trusler om tap av offentlig finansiering hvis det ikke endrer sine retningslinjer rundt mangfold og inkludering.

Internasjonale studenter, som Romundset, opplever stor usikkerhet omkring deres fremtid i USA og er spesielt bekymret for immigrasjonslovgivning og visumkrav. I følge Romundset frykter mange at de ikke vil kunne reise hjem, og dermed har han snakket mye med studenter fra Kina, Russland og Midtøsten som er redde for å bli strandet.

– Som norsk statsborger er jeg heldigvis ikke så bekymret, men situasjonen for vennene mine er helt annerledes, sier han.

Universitetet har sendt flere adviseringer til internasjonale studenter om å unngå unødvendige reiser. I e-poster ber de studentene om å være forsiktige, da reiseforbud kan bli innført.

Marcus la ut på sin reise mot Berkeley fra Nord-Norge, hvor han vokste opp som sønn av en forsvarsansatt. Han har bodd i flere ulike land, inkludert fire år på Sicilia, der han gikk på amerikansk videregående.

– Det var nok min unike bakgrunn som hjalp meg i søknadsprosessen, forteller han.

Med et akademisk snitt på 6.4, understreker han at karakterer ikke er alt, og at det kreves noe ekstra for å komme inn. Han beskriver ankomstene i USA som et kulturkick; Los Angeles med sine enorme kjøretøy og hjemløse i gatene var en opplevelse i kontrast til livet i Norge.

Selv om han opplever forskjellene som sjokkerende, ser han også mulighetene i det amerikanske systemet. Studiekulturen er intens, der lange dager med 70 timers arbeidsuker er normen.

– Det er mye press, men også mye innovasjon som kommer ut av det, sier Romundset.

Han studerer ikke bare hardt, men også ivrig engasjert i flere prosjekter innen kunstig intelligens, blant annet et samarbeid med Nvidia. I tillegg jobber han deltid for en oppstartsbedrift i samme felt.

Kostnaden for å studere på Berkeley er ikke bare tidkrevende; det innebærer også betydelige utgifter. Med skolepenger som nærmer seg 550.000 kroner i året og levekostnader på ca. 260.000 kroner, er det en stor investering. Romundset bor nå i en leilighet med tre andre, noe som gjør at levekostnadene blir litt lavere.

Han bemerker at mange internasjonale studenter kommer fra velstående familier, og opplever studiekamerater med luksusbiler.

– Det er en stor økonomisk ulikhet på campus, noe som er utrolig synlig, sier han.

Romundset forblir optimistisk om sin fremtid, og tror at til tross for teknologiske fremskritt og endringer som kunstig intelligens, vil det fortsatt være behov for talent og menneskelige ferdigheter i arbeidsmarkedet.

– Jeg tror vi klarer å tilpasse oss og lande på beina, avslutter han.