For tre år siden innførte Støre-regjeringen en strømstøtteordning som har skapt mye debatt i norsk politikk. Ordningen sikrer at husholdninger får dekket 90 prosent av strømprisen når den overstiger 75 øre per kilowattime, eksklusive moms. Dette tiltaket ble opprettet for å hjelpe norske borgere med de skyhøye strømprisene, som har vært påvirket av flere faktorer, inkludert energikrisen forårsaket av krigen i Ukraina.

Erna Solberg, leder i Høyre, støtter ordningen og ønsker at den skal fortsette. I et intervju med NRK den 3. januar sa hun: – Vi er ikke for makspris. Vi mener at strømstøtteordningen slik den er i dag, fungerer bra.

Men ikke alle er enige med Solberg. Venstre ønsker å avvikle dagens strømstøtteordning, argumenterende med at den er ment som en midlertidig løsning på unormalt høye strømpriser. I motsetning til Venstre, ønsker både KrF og Fremskrittspartiet å innføre en makspris på 50 øre per kilowattime, noe som vil bety at staten dekker forskjellen for forbrukerne så de ikke betaler mer enn dette.

Kjell Ingolf Ropstad fra KrF uttaler til NRK: – Det bør være 100 prosent kompensasjon for priser over 50 øre per kWh, og vi har alltid inkludert dette i våre alternative budsjetter.

Fremskrittspartiet er enig med KrF og anslår at deres alternative budsjett for året vil koste 4,7 milliarder kroner. Dette ville i så fall doble statens utgifter til strømstøtte.

I en tid hvor energiprisene fortsatt er volatile, er KrF og Frp også bekymret for hvordan næringslivet håndterer disse utfordringene. For øyeblikket mottar ikke næringslivet strømmesubsidier, men tilbys i stedet faste avtaler.

På den andre siden fremhever Venstre at de vil avvikle ordningen for husholdninger og andre grupper. Men partiets nestleder, Sveinung Rotevatn, åpner likevel for en støtteordning dersom de uforutsigbare forholdene vedvarer. – Dersom det er høy og uforutsigbar strømpris, er Venstre for å ha en strømstøtteordning, men samtidig mener vi at det er avgjørende å normalisere prisene gjennom økt kraftproduksjon. Neste stortingsperiode vil kreve at vi vurderer om ordningen fortsatt er nødvendig, sier Rotevatn.

Ingen av de nåværende partiene ønsker imidlertid å innføre en makspris, og debatten om strømtøtteordningen vil trolig fortsette i tiden fremover, spesielt med valget i horisonten. Dette kan potensielt påvirke både hverdagen til vanlige folk og norske bedrifter som må navigere i et usikkert økonomisk landskap.

Mange spør seg: Hva vil dette bety for deg og din strømregning? Er strømtøtteordningen en løsning, eller skaper den bare mer uklare og uforutsigbare forhold for fremtiden? Det er trolig noe vi alle må følge med på.