Det er en skremmende utvikling når strømkostnaden, som kun er 12 øre å produsere, kan bli solgt for 13 kroner, og kanskje enda mer. Dette er et klart tegn på den økende kløften mellom de som styrer og de som blir styrt. Bortsett fra noen få ekstremister som virkelig føler behov for høyere strømpriser, har det knapt vært noe folkelig krav om dette. Våre ledere, som er spredt over flere partier og mediehus, ser ut til å prioritere interessene til mektige aktører som EU over landets egne behov.

Siden 2016, med Brexit og valget av Trump, har vi sett hvordan de styrende i både Europa og USA har overkjørt de vanlige borgerne. Professor Øyvind Østerud kommenterte så tidlig som i 2019 at vi kunne se enkla europeiske kriser, nemlig "Europeisk krise, norsk skjelv." De bevisste løgnene om strømprisene fra Arbeiderpartiet, Høyre og mediene underminerer tilliten mellom makthaverne og folket. Når de blir avslørt, fortsetter de som om ingenting har skjedd, og dette kan føre til alvorlige konsekvenser.

Politisk panikk

De styrende er i panikk over konsekvensene av sin politikk. Hva vil dette ende med? I Europa ser vi velgere som utgjør 30-40 prosent bli utelukket fra innflytelse. Når motstanden vokser, hva vil eliten gjøre? Vil de klare å takle å bli avvist av folket?

Løgnene som preger strømmarkedet har fått stor oppmerksomhet. For eksempel, på Facebook 22. mars 2018, gikk Jonas Gahr Støre ut og avviste bekymringer om at Norges energinettverk ville miste eierskap og at strømmprisene ville stige som følge av Acer-avtalen. Likevel, vi har sett motsatte resultater.

Høyere strømpriser og spekulasjon

Ifølge økonom Morten Jerven har strømprisene blitt satt uavhengig av norsk produksjon. Faktisk er det ikke engang markedsprisen som avgjør prisen, men marginalprisen, som er den høyeste som tilbys for en kilowattime. Dette systemet skaper en situasjon der den dyreste kilowattimen bestemmer prisen, noe som er en åpenbar utfordring for forbrukerne.

En annen urovekkende praksis er det som kalles "frontrunning". Spekulanter kjøper strøm i store mengder for å skape knaphet og deretter selge det når prisene er på topp. Øystein Stray Spetalen har uttalt at dette tross lave gasspriser og fulle vannmagasiner, fører til ubegripelig høye strømpriser på grunn av disse spekulanter.

Når vil politikerne ta ansvar?

Det er oppsiktsvekkende at vi ikke ser mer offentlig kritikk av måten strømmarkedet og handelsfirmaene opererer på. Stortinget vedtok nylig å be regjeringen om ekstraordinære tiltak i Sørvest-Norge knyttet til disse problemene, men dette ser ut til å være et lite plaster på et stort sår.

Den elitære avstanden til folket vokser, og mange ledere ser ut til å være ute av stand til å forstå den voksende misnøyen. Hvordan vil denne krisen løses? Det gjenstår å se om de vil ta til seg folkemeningen, eller om vi vil se mer drastiske tiltak som å undertrykke opposisjon.

I en tid hvor politiske kriser preger både Europa og Norge, må vi spørre oss selv: hva vil konsekvensene bli hvis tilliten fortsetter å brytes ned? Ligger det en demokratisk krise på lur, eller vil vi se langvarige sosiale omveltninger? Tidene er usikre, og et fremtidsblikk gir grunn til bekymring.