Regjeringen forbereder seg nå på å lansere to viktige stortingsmeldinger om klima og industri, som er knyttet til den pågående strømdebatten i Norge. Fornybar Norge, som representerer strømbransjen, krever høyere prioritering av fornybar energiproduksjon i kommunene fremfor utbygging av hyttefelt.

"Norske kommuner har til nå avsatt omtrent 1000 kvadratkilometer til hyttefelt, mens ny energi knapt har fått noe plass," sier pressesjef Thor Egil Braadland i Fornybar Norge. Han fremhever at det er kritisk at regjeringen gir klare signaler om at produksjonen av ny kraft må prioriteres. Dette for å unngå situasjonen der klimavennlige tiltak på nasjonalt nivå overskygges av lokale prioriteringer av hytter og veier.

Hvis ikke politikerne tar grep, står Norge overfor alvorlige konsekvenser. For å halvere klimautslippene, som regjeringen har lovet, må kraftproduksjonen økes med omtrent 30 prosent, eller Norge må begynne å importere store mengder strøm fra utlandet, noe få ønsker. Miljødirektoratet anslår at Norge trenger 43 TWh mer strøm i løpet av de neste ti årene for å nå klimamålene. Dette tilsvarer:

- Over seks havvindparker som de som planlegges i Søndre Nordsjø II,

- Rundt 2000 vindturbiner på land,

- 19 små kjernekraftreaktorer (SMR) som er ventet å komme i fremtiden.

De siste to årene har imidlertid kun én TWh ny strømproduksjon blitt bygget. Sammenligner man dette med hyttefelt, som opptar store arealer, viser Braadland til at en betydelig del av Norges landskap allerede er avsatt til energi, men det må gjøres mer.

"Dagens produksjon av vindkraft utgjør 16 TWh, men utan tilstrekkelig areal for utbygging er vi i ferd med å stagnere," påpeker han.

Braadland understreker behovet for umiddelbare tiltak. "Hvis industrien skal overleve etter 2040, må vi starte byggingen av ny kraft nå. Vi må følge EU-kravene for konkrete mål innen fornybar energiproduksjon og jevnlig rapportere status. Det er viktig i lys av at dagens nettverk og kraftsituasjonen gjør at vi ikke greier å oppnå klimamålene.

Mye av motstanden mot vindkraft i Norge har kommet etter uventede konsekvenser fra tidligere utbygginger, noe som har bygd opp en misnøye mellom bransjen og lokalbefolkningen. Selv om mange kommuner nå utformer egne retningslinjer mot vindkraft, finnes det eksempler på at samarbeidet har begynt å bygge tillit igjen, som med Troms Kraft, som engasjerer seg med lokale innbyggere.

Fornybar Norge håper på en ny start, der kommuner kan bli med på utviklingen av kraftproduksjonen, uavhengig av hvilken type energi som utbygges. Det er tid for å stille krav, og viktigere enn noensinne å fokusere på bærekraftige løsninger for fremtiden.