23 år gamle Synnøve Melhus fra Skudeneshavn på Karmøy har nettopp fullført sitt første semester på masterstudiet i psykologi, med fokus på helse, utvikling og samfunn, ved Universitetet i Oslo. Dessverre fikk eksamenen hennes i faget «Seksualitet og seksuell helse» ikke bestått, til tross for at hun besto de andre fagene.

Kritikk av kjønnsbegrepene

Sensoren på eksamenen mente at Melhus sin bruk av «male and female», altså «han- og hunkjønn», var problematisk og ikke i tråd med emnets kompetansemål. Melhus reagerer kraftig på denne tilbakemeldingen.

– Jeg ble sjokkert over tilbakemeldingen, og det var noe jeg ikke forventet da jeg skrev oppgaven. Bruken av biologisk språk er ganske vanlig i akademiske sammenhenger, sier Melhus til Nettavisen.

Hun påpeker også:

– Jeg forstår ikke hvorfor det sosiale aspektet skal trumfe over det biologiske.

Klage på karakter

Nettavisen har fått tilgang til Melhus sin besvarelse og sensors begrunnelse. Melhus har klaget på karakteren, og har bedt om at besvarelsen skal vurderes av to nye sensorer.

– I besvarelsen spesifiserer du ikke hva du mener med «male and female». Kunne du gjort noe annerledes, med tanke på tilbakemeldingen? spørred Nettavisen.

– Jeg trodde ikke det var nødvendig å utdype. Jeg brukte ord som enkelt grupperer kjønnsidentiteter. Dette er praktiske og tradisjonelle måter å beskrive grupper på, ikke nødvendigvis uttrykk for en ideologisk holdning, svarer Melhus.

Tekniske feil

Når det gjelder forbedringer, innrømmer Melhus at det tekniske kan ha vært bedre. Hun uttrykker også frustrasjon over at hun kanskje ikke ville skrevet om hann- og hunkjønn hvis hun hadde visst om den sterke reaksjonen det ville utløse.

Universitetet har ikke ønsket å kommentere saken, da den er under behandling.

Opphetet debatt om kjønnsbegreper

Kjøreverbart som kjønnsdebatten har vært en del av den offentlige diskursen i mange år. Melhus forsikrer om at det ikke lå noen bevisst ideologisk tanke bak bruken av begrepene hun valgte.

– Det er sjokkerende at dette har blitt en så stor sak. Jeg mener det må være lov å anerkjenne forskjellen mellom menn og kvinner, avslutter hun.

Mens Melhus kjemper for å få oppgaven sin vurdert på nytt, reiser denne debatten flere spørsmål om hva som er akseptabelt språk i akademiske omgivelser. Vil vi se en endring i hvordan kjønnsbegreper brukes fremover, eller vil den ideologiske debatten fortsette å forstyrre akademiske diskusjoner?