I løpet av de siste fem årene har det vært en betydelig økning i antall søkere til de blå fiskerifagene i videregående skole. Dette har ført til en intens konkurranse om lærlingplassene i bransjen.

Denne uken har NRK fokusert på Jesper Johnsen (18) fra Bø i Vesterålen, som etter å ha drømt om å bli lærling på en fiskebåt i år, oppdaget at han ikke fikk noen plass. Utfordringen som Jesper møter, er ikke isolert; ifølge Jan-Erik Indrestrand, informasjonsleder i Fiskarlaget, gjelder det lærlinger i hele landet.

Mange fiskebåter rapporterer at de ikke har råd til å ta inn lærlinger, spesielt ettersom kvotene for fisking av torsk nå er på sitt laveste siden 1991, med kun 163.436 tonn torsk tillatt for fiske neste år. Samtidig har kostnadene for drift av båtene økt, noe som gjør lærlinger til en kostbar investering for mange båteiere.

Tidligere kunne lærlinger med lønn og lott (andel av fangsten) tjene opptil en million kroner i året, men dette er ikke lenger bærekraftig under de nye kvotene. For å tilrettelegge for flere lærlinger, har Fiskarlaget derfor besluttet å redusere lærlinglønnen for deler av flåten. Jesper Johnsen selv mener at dette kan være en nødvendig løsning, men påpeker at fiskeryrket er krevende, og at gode lønninger er essensielle for rekruttering.

Raudt-partiets fiskeripolitiker, Geir Jørgensen, er derimot kritisk til tiltaket. Han advarer om at å kutte i lærlingenes inntekter sender et negativt signal til unge som ønsker en karriere i fiskeribransjen. Han påpeker at slike beslutninger kan skade rekrutteringen i fremtiden og at ungdommer som jobber hardt borde kompenseres deretter.

I motsetning til Jørgensens bekymringer, mener styreleder i båteigarseksjonen, Sigvald Berntsen, at de tiltakene som er gjort av Fiskarlaget faktisk vil fremme rekrutteringen. Han understreker at lærlinger fortsatt er elever som er i læringsprosessen i flere år, og påpeker at de fleste lærlinger får 40 prosent av en full lott det første året, og 60 prosent det andre året.

En ny avtale trer i kraft for båter med tre eller færre personer, som nå kan tilby faste lønninger til lærlinger. Berntsen er ikke bekymret for rekrutteringen og tror at den vil forbli sterk med de endringene som gjøres.

Samtidig har Norge og Russland blitt enige om en ny fiskeriavtale for neste år, der kvoten for torsk reduseres med 25 prosent i tråd med den utfordrende situasjonen. Frp’s næringspolitiske talsperson, Bengt Rune Strifeldt, mener at dette kan være en god løsning for å styrke lærlingordningene i lys av redusert inntekt.

Jørgensen fra Raudt opprører imidlertid at mer fisk bør fordeles til kystflåten, og understreker at det er helt avgjørende å fordele ressursene mer rettferdig for å unngå slike problemer i fremtiden. Med nedgangen i kvotene for fisking, står fiskerinæringen overfor en kritisk situasjon, og både næringspolitikerne og lærlingene nå må se etter innovative løsninger for å sikre bransjens fremtid.