Rødt har fått avslag fra Stortinget på sitt krav om at Palestinas flagg skulle heises på FNs solidaritetsdag for det palestinske folk den 29. november.

Stortingspresident Masud Garakhani (Ap) informerer i sitt brev til Rødt at flaggreglementet ikke tillater slike politiske markeringer, da unntak kan skape problemer med regelverket.

– Etter en grundig vurdering i 2019 ble det besluttet at Stortinget ikke vil åpne for flagging på politiske markeringer og arrangementer, ettersom det allerede finnes et stort antall slike. Denne vurderingen står ved lag, skriver han.

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (R) kritiserer avslaget og beskriver det som «smålig og prinsippelt». Moxnes mener at Stortingets presidentskap ikke ser alvoret i situasjonen som palestinerne står overfor.

– Situasjonen i Palestina rettferdiggjør et unntak. Det er skuffende at ikke presidentskapet forstår behovet for dette, hevder Moxnes overfor NRK.

Han minner om at det tidligere har blitt gjort unntak for det ukrainske flagget både på ettårsdagen og toårsdagen for den russiske invasjonen av Ukraina. I tillegg ble Skeivt kulturår markert med regnbueflagget i 2022, noe som viser at Stortinget har mulighet til å tilpasse seg samtidige hendelser.

Debatten om flagget i Stortinget avdekker imidlertid dypere spørsmål om Norges engasjement i internasjonal politikk og menneskerettigheter. Mange påpeker at en heisning av Palestinas flagg kunne vært en kraftfull symbolhandling som uttrykker solidaritet med det palestinske folk, especially i lys av de pågående konfliktene og de humanitære krisene i regionen.

Spørsmålet som nå melder seg er: Hva betyr dette avslag for Norges forhold til de palestinske områdene, og hvordan vil det påvirke fremtidige politiske markeringer? Et klart signal om støtte til Palestina fra Stortinget kunne muligens inspirert andre nasjoner til å ta lignende standpunkter.