Jens Stoltenberg går inn i historien med en imponerende skattefri etterlønning når han avslutter sin ærefulle tiårsperiode som Natos generalsekretær 1. oktober. Denne godtgjørelsen nærmer seg flere millioner kroner og gir Stoltenberg en solid økonomisk trygghet etter sin avgang.

Generalsekretæren har rett på en sluttgodtgjørelse tilsvarende tolv måneders grunnlønn, som ifølge Natos offisielle lønnsliste for 2024 ligger på 26.475 euro per måned. Det betyr at Stoltenberg vil motta en etterlønning på totalt 317.700 euro, som overstiger 3,7 millioner kroner med dagens valutakurs. Det er viktig å merke seg at denne godtgjørelsen er helt skattefri, noe som gjør den enda mer lukrativ.

Videre har Stoltenberg, i løpet av sin tid i Nato, vært en del av organisasjonens pensjonsordning. Her bidrar Nato med 12 prosent av hans lønn til pensjon, noe som ytterligere styrker hans økonomiske framtid.

Stoltenberg, som dermed også nyter godt av særlige pensjonsordninger for de som har sittet i stillingen i fire år eller mer, har vært en fremtredende leder i Natos historie. I henhold til Artikkel 19 i Ottawa-avtalen er alle ansatte i Nato fritatt for skatt på både lønn og godtgjørelser, noe som virkelig understreker fordelene ved denne stillingen.

Som den nest lengstsittende Natos generalsekretær gjennom tidene, står Stoltenbergs tid i stillingen i kontrast til hans forgjenger, nederlandske Joseph Luns, som satt ved roret i snaut 13 år.

Da Stoltenberg tiltrådte i 2014, kom han inn i en turbulent tid preget av Russlands annektering av Krim og konflikten i Ukraina. Hans periode har vært kjennetegnet av økt sikkerhetsutfordringer i Europa og Midtøsten, noe som har ført til betydelige endringer i Natos strategiske retning. Under hans ledelse har Nato anerkjent Russland som en direkte trussel og Kina som en voksende sikkerhetsutfordring.

Det er ingen tvil om at Stoltenbergs ledelse har hatt innvirkning på forsvarsbudsjettene til medlemslandene, der hele 18 av 31 land nå oppfyller målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar. Dette presset, i stor grad forårsaket av tidligere president Donald Trump, har ført til en dramatisk opptrapping av forsvarsutgiftene.

Nå som Stoltenberg forbereder seg på å tre til side, spekuleres det i hva fremtiden har å by på for den tidligere statsministeren. Ryktet sier at han kan bli leder for den prestisjetunge Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München (MSC) i februar 2024, en konferanse ofte omtalt som sikkerhetspolitikkens «Davos». Uten at hverken Stoltenberg eller MSC har bekreftet dette, holder spekulasjonene seg sterke.

Stoltenbergs etterlønning og hans potensielle nye posisjon gjør ham fortsatt til en sentral aktør i internasjonal politikk, og mange følger spent med på hans neste trekk.