I Stavanger er arbeidet med de nye leilighetene for ukrainske flyktninger i full gang. Kommunen har raskt fått på plass en offentlig-privat partnerskap med Fleksihus, og allerede i september ble 40 leiligheter ferdigstilt på Hundvåg.

Stavanger kommune har oppnådd dette i løpet av bare syv måneder, og deres effektive tilnærming har fått storbuzz i andre storbyer som Bergen, Oslo, Trondheim og Drammen, som nå har uttrykt interesse for å inspisere leilighetene før innflytting.

Jonas Meling, seksjonssjef for Boligbygg i Stavanger, uttrykker begeistring: "Alle storbyene var veldig imponert. Vi fikk masse skryt!". Dette prosjektet baner vei for en rask og rimelig boligløsning som kan være en modell for andre kommuner.

Leilighetene er modulære mikrohus, som ifølge Meling "er som Lego for voksne". Disse ferdiginnredede husene, bygget i Litauen, er satt sammen til et hyggelig lite gårdstun. Deres fleksible design gjør dem enkle å modifisere og flytte ved endrede behov, noe som er essensielt ettersom Stavanger skal ta imot 750 ukrainske flyktninger neste år.

Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at mellom 300 og 500 personer ankommer Norge fra Ukraina hver uke. I år har Norge mottatt nesten halvparten av de ukrainske flyktningene som har kommet til Norden, men strengere regler har ført til en nedgang i inflow.

Sandnes kommune vurderer nå å implementere lignende løsninger og var på befaring i Stavanger. Utviklingssjef Stein-Are Walstad påpeker viktigheten av å lære av andre kommuners suksesser for både kostnadseffektivitet og bygging på kort tid.

Det er viktig å merke seg at bare en av fire ukrainere i Norge er i arbeid, og Fredrikstad har funnet måter å snu denne trenden. Taras Polishchuk, leder for den ukrainske foreningen i Rogaland, bemerker at leiemarkedet er stramt i Stavanger, og uttrykker lettelse over at kommunen prioriterer nybygging for flyktningene.

Modulene er klassifisert som lovlig bolig i henhold til nybyggforskriftene (TEK 17), og kommunen har et toårsperspektiv for bruken av disse leilighetene – først som midlertidig bosted for ukrainske flyktninger, men muligheten for forlengelse finnes også.

Meling understreker at kommunens innsats er en del av en større strategi for å gi flyktningene en god start, i håp om at de kan finne permanente boliger eller til og med vende hjem etter krigen.

På spørsmålet om hvorfor ikke andre flyktninger kan bo her, forklarer Meling at regjeringen har fastsatt spesifikasjoner som sikrer at leilighetene kun er for ukrainske flyktninger. Imidlertid har andre kommuner også fått tillatelse til å bruke slike boliger for forskjellige grupper ved behov.

Til slutt håper Polishchuk at kommunen vil fremme integrering og samhørighet blant de som skal bo der. Han foreslår aktiviteter som fremmer møter mellom lokalbefolkningen og flyktningene, noe han mener vil være avgjørende for å bygge nettverk og redusere ensomhet.

Stavanger sin innovative tilnærming viser at det er mulig å respondere raskt på humanitære kriser – en inspirasjon for hele landet!