Søndag rapporterte Nettavisen om 23 år gamle Synnøve Melhus, en student som strøk i eksamen i faget «Seksualitet og seksuell helse». Sensoren ga ikke bare lav karakter på grunn av innholdsmessige og tekniske mangler, men kritiserte også Melhus for å bruke uttrykkene «han- og hunkjønn» i besvarelsen hennes.

Sensorens vurdering var at denne ordbruken uttrykte en forståelse av kjønn som ikke var i tråd med kompetansemålene for emnet, noe som førte til reaksjoner fra Melhus.

– Jeg brukte bare ord som er vanlig å bruke for å gruppere kjønn, avklarte hun til Nettavisen.

Oppmerksomheten rundt denne saken førte til at flere politikere også reagerte, inkludert Himanshu Gulati fra Fremskrittspartiet. Han stilte spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i Stortingets spørretime, og spurte om statsråden mente bruken av «han/hun» var en indikasjon på en biologisk deterministisk forståelse av kjønn.

Svar fra statsråden var klart og tydelig:

«Eg takkar representanten for spørsmålet. Svaret er nei.»

Gulati uttrykte tilfredshet med svaret og roste statsråden for hans direkte respons. Men han fortsatte med å poengtere at det gjenstår å se hvordan statsråden vil håndtere mange eksempler på det han beskriver som «wokisme» i utdanningssektoren, hvor sunn fornuft ofte blir oversett.

«Wokisme» har blitt et buzzord i dagens debatter, og Gulati påpekte at flere hendelser har blitt omtalt i media, ikke bare i høyere utdanning, men også i grunnskolen, der for eksempel barn har blitt spurt om de føler seg som gutt eller jente.

Det er viktig å merke seg at Melhus ikke strøk kun på grunn av språket hun benyttet. Til tross for sensorens kritikk av bruken av «han- og hunkjønn», var det flere innholdsmessige og tekniske svakheter i teksten hennes.

Melhus bemerket at hun ble sjokkert over tilbakemeldingene hun fikk, og at hun ikke kunne forutse at disse ordene ville skape så mye bråk.

– Bruken av biologisk terminologi er vanlig i akademiske tekster, og jeg ser ikke nødvendigvis at dette er i strid med kompetansemålene, sa hun.

Denne saken setter søkelyset på den pågående debatten rundt kjønnsforståelse i akademiske settinger. Det har vært en økende bekymring for hvordan utdanningssystemet håndterer denne problematikken, og mange mener det er behov for en mer åpen dialog hvor både tradisjonelle og moderne oppfatninger får plass. Har vi gått for langt i å tilpasse oss en ny kjønnsdiskurs, eller er det på tide å revurdere hvordan vi snakker om kjønn i klasserommene?