I flere tiår har beltebilen vært en uunnværlig del av infrastrukturen i fjellene i Norge. Dette kjøretøyet har vært kritisk for både kraftutbygging, fjellturisme og forsvaret, og har spilt en stor rolle i lokalsamfunnene.

De tidlige beltebilene var ombygde biler med belter og ski i stedet for hjul. Med tiden har spesialbygde beltebiler kommet til, designet for å transportere både folk og utstyr over snødekt terreng.

"Uten beltebilen ville vårt samfunn vært helt annerledes," uttaler Øystein Rudi fra Gudbrandsdalsmusea.

Kommunevedtaket om beltebiler i Fronsfjella har skapt betydelig debatt. Både Sør-Fron og Nord-Fron kommune ga klarsignal for at 23 beltebiler skulle få kjøre en rundtur langs opptrakkede skiløyper. Ordfører Anne-Marie Olstad i Nord-Fron påpeker: "Dette er en viktig helg for miljøet vårt og har også historisk betydning."

Likevel har Statsforvalteren nå varslet at de vil oppheve kommunens vedtak, med henvisning til at dette ligner turkjøring, som ikke er tillatt.

"Når 20–30 beltebiler skal kjøre i samlet følge fra punkt A til B i et fjellområde, er det en tydelig forskjell fra regulert bruk av beltebiler," sier Øyvind Gotehus, avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Innlandet.

Rudi uttrykker bekymring for at kunnskapen rundt beltebilene vil forsvinne: "Det frivillige engasjementet vil forvitre. Det blir meningsløst å bruke tid og ressurser på dette om man aldri får bruke kjøretøyet i sitt rette element."

I flere år har 'Beltebilens dag' blitt arrangert i fjellgrenda Høvringen, men på grunn av hensyn til villrein må arrangementet i 2024 flyttes til Fronsfjella. I fjor fikk de tillatelse til å kjøre langs skiløypene, men nå truer Statsforvalteren med å stoppe dette også.

"Jeg forstår frustrasjonen deres over ikke å kunne drive med det de elsker. Men det må være hjemmel i loven for å gi dispensasjon," sier Gotehus, som understreker at bruken av beltebiler til turkjøring ikke er dekket av lovverket.

Kommunene mener imidlertid at dette ikke handler om turkjøring. De har gitt arrangøren dispensasjon basert på paragrafer i motorferdselforskriften, som åpner for spesielle behov.

Beltebilentusiastene avviser statsforvalterens anklager om negative miljøkonsekvenser og påpeker at de primært kjører på veier som allerede håndteres av tunge maskiner i løpet av vintersesongen. Rudi utdyper: "Vi kjører langs Peer Gynt-vegen, hvor det på sommeren er opptil 30.000 kjøretøy."

Positive tilbakemeldinger fra fjorårets arrangement beviser at det ikke har vært problemer. Ordfører Olstad selv observerte at maskiner kom og bygde fine skiløyper umiddelbart etter kjøring med beltebiler.

Tirsdag møtte Ordfører Olstad Statsforvalteren for å diskutere saken videre, og hun håper på en dialog som kan føre til et positivt utfall. Rudi er klar for å kjempe for saken om nødvendig, og mener det er en misforståelse å sammenligne beltebilarrangementet med turkjøring.

"Dette er en helg for entusiaster hvor vi samles for å lære og dele erfaringer. Hvis vi ikke får til slike arrangement, vil en viktig del av vår kulturarv bli borte," avslutter Rudi.

Statsforvalteren på sin side oppfordrer arrangørene til å vurdere alternative områder for fremvisning av beltebiler, men fortsetter å uttrykke bekymring for potensiell overbelastning av naturressursene i området.