Grete Wold, medlem av Stortingets forsknings- og utdanningskomité for Sosialistisk Venstreparti, uttrykker sterk skuffelse over regjeringens håndtering av kunstig intelligens (KI) i høyere utdanning. "Jeg hadde forventet at departementet hadde kommet lenger i arbeidet med kunstig intelligens enn dette. At de i hvert fall har en plan for hva de vil og hvordan de skal komme dit. Det er noe litt tafatt over det hele," sier Wold. Hun retter kritikk mot statsråd Oddmund Hoel etter at hun stilte spørsmål om eksamensjuks og KI i Stortingets skriftlige spørretime.

Bakgrunnen for Wolds spørsmål er at den danske kunnskapsministeren har sondert muligheten for å gjeninnføre eksamen med penn og papir. Hoels kollega, Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet, har heller ikke avvist at lignende tiltak kan bli aktuelt i Norge. I sitt svar droppet Hoel å regulere eksamensform, og begrunnet det med den akademiske friheten. Han antydet at nye tiltak kan være nødvendig, men uttrykte et behov for mer kunnskap om hvordan man skal håndtere de teknologiske utfordringene vi står overfor.

Wold stiller spørsmål ved om tiltakene som foreslås er tilstrekkelige: "ChatGPT er vel snart to år nå... Er det sidrumpet bondepolitikk som er problemet?" Ved å bruke denne beskrivelsen peker hun på en opplevd treghet i myndighetenes reaksjon på raske fremskritt innen KI. Hun påpeker at statsråden er en dyktig person som kjenner høyere utdanning godt, men etterlyser klare retningslinjer og handlingskraft for å integrere KI i studentlivet.

"Vi må jobbe med hvordan kunstig intelligens blir en del av studentlivet. De er rett og slett ikke frempå. Jeg hadde forventet at de hadde en plan for hva de ønsker å gjøre, men det virker som de fortsatt sitter og lurer på hvor de skal starte, og om de skal gjøre noe med det i det hele tatt," avslutter Wold.

Det er viktig å merke seg at KI er en del av en større teknologiutvikling som endrer utdanningslandskapet og arbeidsmarkedet globalt. Land som Norge må ta grep for å sikre at utdanningssystemet forbereder studentene på fremtidens krav. Kombinasjonen av teknologi og utdanning kan potensielt føre til innovative læringsmetoder, men det krever visjonær ledelse og aktivt engasjement fra utdanningsmyndighetene.