Året vi er på vei ut av har satt nye rekorder som det varmeste året som er målt globalt. Men la oss ta et dypdykk i hvordan værforholdene utviklet seg i Norge dette året.

Norge startet året med en voldsom sprengkulde. Januar bød på snøkaos, spesielt på Sørlandet, hvor Agder fikk opp mot en meter snø. For mange betydde dette å ta på seg skiene for å komme seg til jobb i Kristiansand 3. januar. Kulderekorder ble satt, med temperaturer som rammet over 30 minusgrader i Oslo, og det ble rett og slett isbading selv i 20 minus.

Januar var hele 2,2 grader kaldere enn normalt, mens februar etter hvert lå litt over snittet. Når vi ser på vintersesongen som helhet, var den 1,6 grader kaldere sammenlignet med normalene fra 1990 til 2020.

Når mars kom, følte mange en falsk vår, men april skuffet med sitt kalde vær og ventetiden på den etterlengtede vårvarmen fortsatte. Men så, i mai, eksploderte temperaturen! Mai måned ble hele 4 grader over normalen og smeltet bort vinterens minner. På 17. mai omfavnet solen landet, og temperaturen nærmet seg rekordene fra mai 2018.

Sommerens innvirkning var delt i to: Nord-Norge opplevde en knallsommer med lange, solfylte dager, mens Sør-Norge derimot opplevde kjøligere og våtere vær. Juni kom, og det ble tydelig at Sør-Norge ikke ville følge opp den varme mai-trenden. I nord, derimot, ble juni en av de varmeste månedene som noen gang var registrert, og dette vedvarte også inn i juli.

Men mens nord så solfylt ut, ble sommernaturen i sør mer skuffende, drømmene om sunne varme dager virket fjerne for mange. Samtidig opplevde Atlanterhavet maritime hetebølger, som vedvarte inn i høsten – en faktor som bidro til de usikre værmønstrene også videre frem.

Høsten begynte med en varm september, som satte rekorder med en tropedag der temperaturen overskred 30 grader i Etne. Dette var første gang dette skjedde i september her i Norge. Fem fylker satte nye varme-rekorder, og en rekke stasjoner rapporterte om de høyeste temperaturene noensinne.

Oktober og november gled også inn med mildere vær, og lå henholdsvis 1,7 og 1,4 grader over normalen. Gjennomsnittet for januar til november viste at året lå 1,1 grader over det som er vanlig.

Nedbøren i år har vært uvanlig, og Bø i Telemark har opplevd to alvorlige flommer, mens ekstremværet Jakob rammet Vestlandet, med betydelig vind og regn og førte til problemer for flere bygder.

Forskerne mener klimaendringer har påvirket været mer enn før. "Vi sammenligner nå med en ny normal som er varmere enn den gamle," bemerker Hans Olav Hygen, "og dette er en trend vi ser fortsette. Den kraftige nedbøren og de hyppige flommene, slik som i Bø, er tydelige tegn på klimaendringer både nasjonalt og internasjonalt."

Konklusjon