Nyhetene fra eurosonen viser en mer lovende utvikling når det gjelder inflasjonen. De endelige inflasjonstallene for februar er nå bekreftet, og det er gode nyheter for økonomiske beslutningstakere. Kjerneinflasjonen har falt fra 2,7 prosent til 2,6 prosent, mens total inflasjon har gått ned fra 2,5 prosent til 2,3 prosent. Tidligere estimater antydet en inflasjon på 2,4 prosent, så dette er en behagelig overraskelse.

Den viktigste årsaken til nedjusteringen av inflasjonsraten er de overraskende lave inflasjonstallene fra Tyskland, som har skapt rom for optimisme i rentemarkedet.

Blir det snart rentekutt?

Christine Lagarde, presidenten i Den europeiske sentralbanken (ESB), antydet under det forrige rentemøtet at vi kanskje kan forvente ett rentekutt til. Rentemarkedet har reagert på dette, og allerede nå har det blitt innpriset en sjanse på over 50 prosent for et kutt i april. Den økonomiske situasjonen tyder på en stødig utvikling i nedgangen av inflasjonen.

Lønnsveksten i eurosonen har også avtatt mer enn forventet, noe som kan gi ESB rom for å kutte rentene uten å skape bekymringer om inflasjon. I tillegg har veksten i prisene på tjenester begynt å avta, noe som er en positiv indikator i kampen mot generell inflasjon.

Euroens svekkelse onsdag kan imidlertid ikke nødvendigvis tolkes som et tegn på markedsforventninger om lavere renter med en gang. Det er flere faktorer i spill som påvirker valutaens verdi.

Citi Economics spår også at mars-tallene vil vise en ytterligere nedgang, med totalinflasjon sannsynligvis ned til 2,2 prosent og kjerneinflasjonen mellom 2,4 og 2,5 prosent. Dette kan ha stor betydning for ESBs fremtidige politikk.

En ny finanspolitisk kurs i Tyskland

En interessant utvikling som kan påvirke ESB's rentepolitikk er Tysklands nylige vedtak om økt gjeldsopptak for å finansiere et gigantfond for forsvar, infrastruktur og energiinvesteringer. Forbundsdagen vedtok dette lovvedtaket med god margin og fjernet taket på forsvars- og sikkerhetsutgifter på 1 prosent av BNP. Dette vil åpne for et nytt infrastrukturfond på 500 milliarder euro.

Citi Economics mener denne helomvendingen vil gi rom for betydelige finanspolitiske initiativer både i Tyskland og i resten av Europa, og dette kan potensielt bidra til sterkere vekst på lang sikt.

Men før disse tiltakene kan implementeres, må den nye regjeringen i Tyskland på plass, og statsbudsjettet for 2025 må godkjennes. Derfor er det usikkert om ESB vil ta høyde for den økte finanspolitiske satsingen allerede i aprilmøtet.

Spørsmålet nå er om vi vil se flere tiltak fra ESB for å opprettholde farten på den økonomiske gjenopprettingen, og hvordan innføringen av Tysklands nye infrastrukturpakker vil påvirke eurosonens samlede økonomi.