Den israel-amerikanske nobelprisvinneren og psykologen Daniel Kahneman har vist at menneskelig frykt for tap er mer intens enn gleden ved å vinne. Denne psykologiske dynamikken gjør folk motvillige til å omfavne endringer med mindre de er overbeviste om at de vil forbedre livene deres.

Med Donald Trump som tiltrer som president i USA den 20. januar, kan vi forvente betydelige endringer i geopolitikken, spesielt i konflikten i Ukraina og situasjonen i Gaza. I tillegg vil Trumps visjoner for internasjonal handel skape usikkerhet rundt frihandelen, noe som kan ha en stor innvirkning på verdensøkonomien.

Her hjemme i Norge er det lite sannsynlig at Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre vil gi en nyttårstale full av optimisme om det kommende året. I 2025 vil Arbeiderpartiet bli kastet inn i en intern maktkamp og en valgkamp med mange usikkerhetsmoment. Dette kan føre til endringer i partiets lederskap og retning, men om dette vil være til det bedre eller verre gjenstår å se.

Økonomiske analyser spår generelt en nedgang i rentenivået frem mot 2025, men det er uenighet om hvor mye. Noen mener at styringsrenten kan synke med 0,75 prosentpoeng, noe som vil gi låntakere betydelige besparelser på renteutgifter. For en låntaker med fem millioner i gjeld vil dette bety over 29 000 kroner mindre å betale per år etter skatt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at realrenten fortsatt er positiv, noe som kan dempe investeringslysten.

På plussiden ser vi at lønnsveksten hos vanlige folk vil være høyere enn prisstigningen, som gir en realinntektsvekst og bedre kjøpekraft. Mange husholdninger kan derfor se frem til en bedre økonomisk situasjon i 2025.

Konklusjon: Økonomien i 2025 ser lovende ut, men politiske og internasjonale faktorer kan påvirke forholdene i stor grad.

Det er håp om at Norge kan unngå negative konsekvenser av Trumps proteksjonistiske handelspolitikk, selv om det er ventet at tollsatser mot Kina, EU og Mexico kan bli høyere. Dette vil ikke bare skade disse økonomiene, men også påvirke en liten, åpen økonomi som Norge negativt, spesielt ettersom vi er nettokjøpere av en rekke varer.

Når det gjelder innenlandsproblemer, er det urovekkende at høye strømpriser og boligpriser fortsatt plager befolkningen. Den nåværende regjeringen ser ikke ut til å ha en plan for å regulere strømprisene eller håndtere de skyhøye boligprisene, og det er lite håp om at politikerne vil ta tak i disse problemene.

Sykefraværet i Norge er blant verdens høyeste, og flere mener at det er en direkte konsekvens av landets gunstige sykelønnsordninger. Uansett er det lite som tyder på at en borgerlig regjering vil adressera dette på en meningsfull måte.

Når vi ser frem mot valget i september 2025, er det flere fremstående kandidater som kan ta over statsministeransvaret fra Jonas Gahr Støre. Blant dem nevnes Tonje Brenna og Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet, samt Sylvi Listhaug og Erna Solberg fra henholdsvis Fremskrittspartiet og Høyre. Det er også spekulasjoner omkring potensielle kandidater som Kari Nessa Nordtun og Trond Giske.

Det er en reell sjanse for at Arbeiderpartiet kan gjøre et lederbytte før valget, men det avhenger sterkt av partiets indre dynamikk og omstendighetene fremover. Noen tror at et borgerlig flertall kan oppstå, men ikke nødvendigvis at Høyre og Fremskrittspartiet vil få et rent flertall. Erna Solberg kan meget mulig bli statsminister igjen som følge av et slikt valgutfall.

Ser vi på den politiske arena nå, finner Fremskrittspartiet suksess ved å utnytte misnøye med eksisterende styringsformer. Samtidig har Arbeiderpartiet forsøkt å tiltrekke seg oppmerksomhet ved å foreslå inngripende tiltak mot reklame og sosiale medier. Høyre på sin side lover lettelser i formuesskatten men har hittil vært tilbakeholdne med å love betydelige skattelettelser for vanlige arbeidere.

Regjeringen har foreslått å bruke 460 milliarder oljekroner i 2025, noe som indikerer en fortsatt økt offentlig pengebruk, drevet av skyhøye strømpriser og det store behovet innenfor forsvarssektoren.

Det er lite som tyder på at vi vil se dramatiske endringer fremover, men vi kan likevel forvente at 2025 vil bringe med seg en del justeringer i det politiske landskapet samt i den økonomiske situasjonen for mange nordmenn. Er vi klare for disse endringene?